Ingegerd forteller om sin ”usynlige” MS

Da jeg fikk diagnosen i fjor, ble jeg sikkert like sjokkert som de fleste andre i samme situasjon. I starten ville jeg ikke innse at jeg hadde diagnosen. Ikke fordi at den var skremmende. Jeg var sikker på at MS ikke var noe man kunne få i min høye alder. Jeg mente å vite en god del om multippel sklerose. Jeg har arbeidet som sykepleier og har videreutdanning innen nevrologi.

Men jeg visste ikke at forskningen på MS hadde gjort så store fremskritt de ti årene etter at jeg pensjonerte meg. Det hadde hendt utrolig mye som jeg ikke hadde fått med meg. At MS kan ha ulike ”ansikter”, var ukjent for meg.

Nå har det gått flere lys opp for meg. Bitene falt på plass etter at jeg hadde sett på informasjonen som jeg fikk av nevrologen min, lest faktabøker og søkt på nettet. Sannsynligvis har jeg hatt svake attakk tidligere, men som jeg alltid har bortforklart. Enten trodde jeg at det skyldtes stress, hagearbeid eller noe annet som gjorde at jeg var sliten eller hadde vondt i kroppen. Jeg hadde til og med diagnostisert meg selv; lett fibromyalgi – ingenting å bry seg om.

I dag er jeg veldig glad og takknemlig for at jeg ble skikkelig undersøkt og at mistanken om slag og tumorer ble utelukket. Stikkende og svirrende følelser i ansiktet, hender og føtter bekymrer meg ikke. Det føles nesten som når en bedøvelsessprøyte begynner å miste sin virkning. Det er bagateller sammenlignet med en tumor. Men det er verre med synsforstyrrelser. En periode opplevde jeg bortfall av synsfeltet og fikk ikke kjøre bil, noe som var en stor sorg for meg. Heldigvis forsvant disse symptomene etter noen måneder.

Jeg har oppdaget at nesten alle symptomene mine er usynlige. Det er ikke synlig utenpå at jeg har MS. I tillegg til stikkende følelser opplever jeg av og til svimmelhet og ustødighet. Det er vanskelig å stå på ett bein og ta på strømper og sko. Hukommelsen er ikke slik som den en gang var, og jeg finner ikke like lett frem til steder som jeg tidligere kjente til.

Men alle sier til meg: ”Du ser jammen frisk og rask ut!” Som pensjonist lever jeg et rikt og aktivt liv. Jeg er heldig som har familie og mange venner, noe som gjør det enklere å glemme plagene mine. Det finnes så mye å glede seg over, ikke minst i denne herlige årstiden. Takk for at dette forumet finnes! Her kan man prate og skrive av seg problemer uten at dere blir lei av oss!

Ingegerd 70+