For å skrive ut, klikk printer ikonet i menyen over, eller trykk [Ctrl]+[P] på tastaturet ditt.
Karolina er i dag en livsglad jente på 27 år, som på tross av sin MS ikke betrakter seg som syk. Hun har gjenopptatt studiene og bor sammen med kjæresten og katten sin. Det er vanskelig å forestille seg at hun i flere måneder satt i rullestol og var helt avhengig av andre for å klare seg i hverdagen. Den behandlingen hun fikk etter diagnosen hadde ingen effekt på Karolinas aggressive sykdomsforløp, og hun ble raskt verre. Men da hun byttet behandling, skjedde det en stor forandring.
- Jeg begynte med den nye behandlingen like før jeg skulle reise på rehabiliteringsopphold på Kanariøyene i en måned. Pappa og kjæresten min fulgte meg til flyplassen, med rullestol og alt. Under oppholdet der nede ble jeg bedre for hver dag. Da jeg snakket med dem hjemme på telefon, turte jeg ikke si noe om framskrittene, for jeg var så redd for at det ikke skulle fortsette når jeg kom hjem. Så da de hentet meg på flyplassen en måned senere, var det nesten som på film. Jeg kom gående mot dem, og de trodde selvfølgelig ikke sine egne øyne. Det var en fantastisk følelse. Å være så glad, og å se hvor glade de ble, sier Karolina.
Sa opp hjemmetjenestenOg framskrittene fortsatte. Karolina klarte stadig flere ting og kunne si opp hjemmetjenesten. I dag gjør hun stort sett det samme som vennene hennes gjør. Kanskje blir hun litt fortere sliten og tenker seg om litt mer, men hun føler ikke at hennes MS hindrer henne i å leve som vanlig. Hun har ikke hatt ett eneste anfall på over to år. Også den tunge MS-trøttheten er borte.- Den mentale delen betyr også veldig mye. Nå føler jeg meg ikke trist og deprimert, som jeg lett kunne gjøre da alt føltes vanskelig og håpløst. Livet er veldig annerledes nå, og jeg er for det meste glad og opplagt. Jeg trener mye og har til og med begynt å løpe. Det føles helt uvirkelig å tenke på at det var en tid da jeg ikke engang kunne gå på toalettet uten hjelp, sier Karolina.
Karolina fikk diagnosen i januar 2006. Inntil da hadde hun vært periodevis dårlig i to år. Det var først og fremst venstre ben som dovnet bort. Problemene hennes var stort sett lokalisert på venstre side. Ifølge legene var det bare en nerve som hadde kommet i klem, men hun følte sterkt at det var noe som ikke stemte. Hun sitter fortsatt igjen med en følelse av ikke å ha blitt tatt på alvor.
Både lettelse og sjokk- Det var da jeg fikk uklart syn på venstre øye og gikk til øyelegen, at jeg første gang fikk høre at det kunne være MS. Øyelegen gjorde en masse tester og sendte meg til MR-undersøkelse. Jeg var veldig redd på denne tiden, for jeg tenkte at jeg kanskje hadde fått en svulst på hjernen. Så tankene fór mellom MS eller hjernesvulst, og da nevrologen kom og fortalte at jeg hadde MS, følte jeg faktisk en slags lettelse. Men det var selvfølgelig også et sjokk. Jeg visste ikke så mye om MS og tok først og fremst til meg alt det forferdelige jeg leste, sier Karolina.
Tiden etter diagnosen var tøff for Karolina. Hun fikk behandling, men ble raskt verre. Attakkene var alvorlige og kom tett. Hun hadde hjemmetjeneste, måtte sitte i rullestol og var helt avhengig av kjæresten sin for å klare seg i hverdagen. De hadde vært sammen i flere år og var et stabilt par, men de tenkte naturligvis på hvordan det skulle bli framover. Karolina var urolig for at han kanskje ikke skulle orke det.
- Jeg turte ikke gjøre noen ting uten han, og han måtte hjelpe meg med stort sett alt. Og det er jo ikke akkurat sånn man vi ha det i et forhold. Men kjæresten min var veldig bra i denne tiden, vi snakket åpent om alt og kunne finne veien framover sammen. I dag føler vi begge at prøvelsene har gjort oss mer sammensveisede, og nå har vi også forlovet oss. Det har vært viktig å snakke mye med venner og familie, og være åpen. Jeg aksepterte tidlig at jeg var syk, og jeg tror folk rundt meg også gjorde det. Det har selvfølgelig vært fint, sier Karolina.
På’n igjen med førerkortetFør Karolina fikk MS, hadde hun strevd med å få tatt sertifikat. Hun var akkurat i sluttfasen da symptomene i beinet kom, så sertifikatplanene ble lagt på is. Nå vil hun gjerne sette i gang igjen, men i dag er det ikke kroppen som setter begrensningene, men lommeboken. Hun gleder seg til å begynne å jobbe igjen, og dermed slippe de økonomiske begrensningene som hun har hatt i sykemeldingsperioden.
- Jeg har vært nede i kjelleren, og dit skal jeg ikke igjen. Nå er jeg ikke lenger redd for å gjøre ting. Jeg vet at jeg klarer meg. Det er en utrolig deilig følelse å ikke være avhengig av andre. Det er morsomt å studere, og jeg gleder meg til å begynne å jobbe etter hvert. Verken jeg eller folk rundt meg betrakter meg som syk lenger, og jeg er utrolig glad for at jeg fikk muligheten til å bli så bra igjen, sier Karolina.
Tekst: Marianne Böckmann, Foto: Åsa Kristensson
Siden er utskrevet fra: www.multippelsklerose.no © Biogen Idec Norway AS Materialet er beskyttet av loven om opphavsrett. Ettertrykk eller annen kopiering er forbudt.