Å leve med MS

Om å takle hverdagsoppgavene

- Jeg mener at man bør gjøre hverdagen så praktisk som mulig. Jeg har for eksempel fått satt inn vaskemaskin på kjøkkenet, og den både vasker og tørker klærne mine. Dessuten har jeg oppvaskmaskin, noe som sparer meg for krefter og energi. Nå slipper jeg å ta oppvasken når jeg står opp.

- Jeg prøver å sitte i ro så mye som mulig. Når jeg er ute i hagen, ligger jeg på kne og luker. Jeg klarer ikke å stå så veldig lenge.

Om å få MS-diagnosen

- Alt sammen begynte i 1997. Da fikk jeg atakker, og kunne ikke gjøre noe som helst. Jeg klarte knapt å krysse gaten. Og så fikk jeg problemer med balansen; jeg gikk veldig ustødig og tok iblant store skritt ut til sidene.

- På sykehuset trodde de først at jeg hadde fått virus på balansenerven. Etter en rekke undersøkelser fikk jeg til slutt vite at jeg hadde MS. Det var faktisk en lettelse å få diagnosen MS. Jeg hadde ikke hatt noen anelse om hva mine problemer skyldtes.

Om å trene opp sine evner

Man må trene seg opp, både fysisk og psykisk. Hvis det er slik at man ikke klarer å gjøre noe som man klarte tidligere, så kan hjernen finne andre måter å løse det på ved hjelp av trening.

- I en periode hadde jeg for eksempel problemer med å finne ord når jeg pratet. Jeg kunne ikke delta i samtaler med to andre personer. Jeg klarte rett og slett ikke å få frem det jeg mente og ville si. Det var en veldig merkelig og annerledes følelse. Jeg har alltid vært veldig aktiv og livlig. Plutselig satt jeg bare der og fikk ikke frem et ord.

- Men evnen til å finne ord har kommet tilbake. Jeg har noen veldig nære venner, og de fikk naturligvis vite hvordan dette var for meg. Det gikk fint å prate med dem. De forsto problemene mine, og når vi pratet sammen ventet de i ro til jeg hadde rukket å si det jeg ville. Etter en stund fikk jeg tilbake evnen til å føre en samtale som før.

Om å reise med MS

- En av mine venninner sa til meg: "Nå skal vi ut på en reise." "Nei, det kan jeg ikke gjøre," tenkte jeg. Jeg tenkte på flyplassene, med all trafikken og støyen som er der. Jeg unnskyldte meg med at jeg ikke hadde noen til å passe hunden min. Da sa hun at mannen hennes kunne gjøre det. Og så reiste vi til Budapest. Det var min første reise med MS.

- Senere en gang sa en annen venninne at hun hadde meldt oss på bridge. Det var bare å sette i gang; vi skulle begynne med bridge. Først sa jeg nei, men så begynte vi likevel. Det gikk bra. Vi tok det stille og rolig. Etter dette har jeg meldt meg på flere bridgereiser - jeg har vært i Roma og på Amalfikysten, og i sommer skal jeg til Corsica.

- Jeg har til og med vært på cruise, og da dro vi blant annet til Aten. Jeg ville så gjerne se Akropolis. Men det gikk ikke, for jeg klarte ikke å gå helt opp. Jeg tenkte at jeg før eller senere skulle gå opp dit.

- Da jeg kom hjem meldte jeg meg på et kurs i gresk mytologi. Det varte hele vinteren og ble avsluttet med en reise til Aten. Da jeg kom tilbake til Aten, bestemte jeg meg for at tiden var inne. Jeg tok en drosje ut til Akropolis, og så gikk jeg sakte hele veien, helt opp til toppen. Så kom jeg dit, og det var helt fantastisk!