For å skrive ut, klikk printer ikonet i menyen over, eller trykk [Ctrl]+[P] på tastaturet ditt.
Maria møtte journalisten Eva Tiwe og hadde en interessant samtale om hvordan hun lever sitt liv og hva hun forventer seg i fremtiden.
- Det føltes som hele verden raste sammen da jeg fikk diagnosen.
Maria tenkte at hun aldri mer kom til å kunne arbeide, at hun ikke kom til å kunne leve normalt, at hun skulle komme til å sitte i rullestol.
Men nå vet hun at hun tok feil. Å få MS betyr langt i fra at livet er slutt. Etter et par ukers sykemelding kunne Maria fortsette sitt administrative arbeid i en bedrift som blant annet har flere passasjerferger akkurat som før.
Da diagnosen ble stilt, i mars 2002, fortalte legen hennes at det finnes legemidler som kan bremse sykdommen. Siden da har Maria injisert sin medisin.
- Og jeg som har hatt sprøyteskrekk hele livet! Men jeg bestemte meg for at jeg måtte klare det. Jeg ville jo ikke dra til en sykepleier hver gang bare for å få en sprøyte.
Å starte tidlig med medisin som bremser sykdommen kan minke sykdomsutviklingen og gjøre fremtiden lysere for MS-pasienter.
Allerede i august 2001, etter bare én uke på den nye arbeidsplassen, ble Maria plutselig svimmel og lysømfintlig og hadde problemer med å fokusere blikket. Legene hadde mistanke om at det var en balansesykdom, men fant ingenting som var galt.
- Jeg følte meg beruset og så sånn ut også. Det var veldig pinlig å bli syk akkurat da ettersom jeg var helt ny i jobben.
Da Maria et par måneder senere fikk en betennelse på synsnerven, havnet hun hos en spesialist som fortalte at det var en stor risiko for at hun hadde fått MS. Etter MRI, magnetisk resonans-undersøkelse, var det klart at han hadde hatt rett.
Det er helt sikkert at sykdommen påvirker Marias liv. Men ikke spesielt mye, synes hun selv. Hodet fungerer som før - hukommelse og konsentrasjonsevne har ikke blitt dårligere. At det stikker i det ene beinet og det føles litt bortdovnet, er ikke alt i verden.
- Jeg er aktiv og tenker positivt. Og er mye sammen med vennene mine.
Hun er ei jente som har lett for å le og ganske riktig er ”en god latter forlenger livet” mottoet hennes. At hun ikke orker like mye som før, gjerne hviler middag ”akkurat som mormor” og ofte trenger helgen for å ta seg igjen, demper ikke det gode humøret.
- Jeg lytter til kroppen min og prioriterer helsen min. Nå går jeg for eksempel på spinning i stedet for aerobics, fordi jeg ikke klarer snurringen og hoppingen lenger.
Arbeidsgiveren har ikke blitt skremt av sykdommen, men tvert i mot våget å satse. Maria har blitt forfremmet i firmaet og er nå salgskoordinator. Hennes entusiasme og organisatoriske evner gjør at hun passer utmerket som edderkoppen i annonsebestillingsnettet.
Eva Tiwe, journalist