Til slutt ble det stille i kroppen

Da Martin var 19-20 år, begynte han så smått å merke at kroppen ikke var som vanlig. Når han trente eller var ute og syklet, så han uklart på det ene øyet, og kroppen føltes generelt treg og merkelig. Spesielt i forbindelse med stress eller varme.



Jeg husker at når jeg kom hjem fra jobben, måtte jeg gå og legge meg og sove litt for å ha overskudd til resten av kvelden. Til å begynne med var det lett å finne naturlige forklaringer, men etter hvert følte jeg at noe var feil, spesielt med synet, og gikk til legen. De fant i grunn ingenting, og symptomene ga seg også delvis etter en stund, sier Martin.
Etter noen år skjedde det noe som ble begynnelsen på MS-diagnosen. Martin var på vei hjem da det ene benet nærmest sluttet å fungere. På akutten ble han sendt rett til nevrologen, og ble grundig undersøkt. Det var hardt å få MS-beskjeden, spesielt for de nærmeste. Selv visste han ikke så mye om sykdommen.

Jeg var mest interessert i få vite hva jeg kunne gjøre og fikk veldig tydelig og direkte informasjon. Jeg fikk behandling med en gang, men symptomene som hadde startet i benet, ble verre, og jeg ble veldig redd når kroppen mer og mer sluttet å fungere. Jeg måtte være hjemme og ta det ekstremt rolig. Ved den minste anstrengelse sluttet benet å fungere, og jeg følte meg ganske svak. Akkurat det å ikke vite hva som skulle skje fremover, var vanskelig å takle. Jeg var ganske engstelig. Min daværende kjæreste og familien min var til stor hjelp. Jeg snakket også med MS-sykepleieren, men hun kunne ikke si så mye om hvordan fremtiden ville se ut, sier Martin.

Stadig sykdomsaktivitet
Dette skjedde for noen år siden. I dag er Marin 30 år og kan se tilbake på en vanskelig tid. Frem til han byttet behandling for drøyt et år siden, var han veldig dårlig, noe som påvirket mulighetene til å kunne leve et godt liv, arbeide og ha gode relasjoner.

Til tross for behandling hadde jeg sykdomsaktivitet hele tiden. Små forverringer kom og gikk. Jeg var trøtt og slapp, hadde vondt i kroppen, glemte tall og lignende, og følte meg hele tiden dårlig på en eller annen måte. Jeg kunne arbeide i perioder, litt deltid og sånn, men det fungerte ikke bra. På den tiden hadde jeg eget foretak innen industridesign, men var nødt til å avvikle det. Det var ikke mulig for meg å klare det tempoet som var nødvendig. Jeg tror nok at behandlingen hadde effekt, men den hjalp meg ikke nettopp til å leve et godt liv. Hele denne tiden føles ganske mørk å tenke tilbake på, sier Martin. Også sosialt, med kjæreste, venner og familie, har det vært vanskelig av og til.

Jeg merker at jeg til tider ikke var en spesielt hyggelig og morsom person, men slik er det jo når du ikke føler deg bra. All energi går til å bare klare seg gjennom dagen, og du orker ikke å være spesielt positiv eller engasjert. Jeg levde et begrenset liv, og ville for eksempel ikke reise veldig langt. Jeg hadde problemer med å takle varme og følte meg ikke sterk i det hele tatt. Tanken på å ikke ha kontroll over situasjonen var skremmende, sier Martin.

Bedre tider
Martin var i ferd med å akseptere at han alltid ville føle seg syk. Og på grunn av hvordan han følte seg, var han ikke spesielt motivert til å fortsette med behandlingen. Tanken på at en del av problemet var et resultat av bivirkninger, spøkte også i bakgrunnen. Han følte seg mismodig, og tiden gikk. Kanskje ville han likevel være bedre neste uke? Men Martin ble til slutt stilt overfor et valg. MR-undersøkelser viste betennelser flere steder i sentralnervesystemet, og det ble konstatert at det var på tide med nye tiltak. Diskusjoner med forskjellige leger førte til at han skulle bytte behandling for å se om det ga bedre effekt.

Det sterkeste minnet fra da jeg begynte med den nye behandlingen, var at det ble stille i kroppen. Før var det alltid noe som murret og verket på en eller annen måte. Og å kunne våkne om morgenen etter å ha sovet godt en hel natt med følelsen av at kroppen var stille, ja, det var rett og slett fantastisk. Ganske raskt følte jeg meg sterk og pigg og kunne leve på en helt ny måte. Jeg opplevde virkelig at jeg fikk livet mitt tilbake. Og den gode følelsen er der fremdeles, vel et år etterpå. Det går bare bedre og bedre. Undersøkelsene viser også at jeg ikke har hatt noen ny sykdomsaktivitet, verken i kroppen eller hjernen. Det føles utrolig godt å ha papir på det til og med, sier Martin.
Da Martin begynte å bli bedre, fikk han også overskudd til å leve sunnere, noe han mener er en del av forklaringen på at han føler seg så bra. Han spiser sunn mat laget av gode råvarer, ikke rødt kjøtt, ikke gatekjøkkenmat eller andre ting som inneholder mye mettet fett.

Dette er ikke noe hokus pokus, det er noe som er bra for alle. Når jeg i tillegg har en sykdom, vil jeg gi kroppen så gode forutsetninger som mulig for å ha det bra. Jeg merker absolutt forandringer hvis jeg jukser, og blir dårligere ganske raskt, så det har jeg sluttet med. Dessuten liker jeg at maten er frisk og god, med rene råvarer, grønnsaker, olivenolje, fisk og annet godt.

Ser lyst på fremtiden
Omgivelsene har selvfølgelig sett forandringen og kjenner igjen Martin slik han var før sykdommen. Han er glad og positiv, og har frilansoppdrag fra flere faste oppdragsgivere og trives med livet.

Å kunne gå ut på byen med venner en kveld uten å måtte gå tidlig hjem fordi jeg er trøtt og sliten, er helt supert. Jeg har en helt annen frihet, kan gjøre alt som andre gjør, og i hverdagen tenker jeg egentlig ikke lenger så mye på at jeg har MS. Men jeg prøver å ikke utfordre skjebnen ved å ta i for mye. Men det å kunne delta, å orke å jobbe og ha det morsomt er viktig for meg. Det er så utrolig kjedelig å være trøtt og syk og ikke egentlig kunne gjøre noe. Nå føler jeg at jeg kan nyte livet, sier Martin.

Tekst: Marianne Böckman, Foto: Future Imagebank