For å skrive ut, klikk printer ikonet i menyen over, eller trykk [Ctrl]+[P] på tastaturet ditt.
"Du har med 99 % sikkerhet MS. Og det første du tenker på nå, er rullestol".
Jeg tenkte ingenting, for jeg visste ikke hva MS var. Men ettersom jeg burde tenke på rullestol, var det ikke noe vinnerlodd jeg hadde trukket. Rullestol? Jeg i rullestol. Hva ville skje med mine barn og mannen min? Det berømte hullet i bakken åpnet seg og jeg falt. Hodestups.
Jeg husker det som om det skulle vært i går. Det var høsten 1997, og jeg hadde følt meg "litt rar" hele sommeren. Jeg var trøtt uten grunn, jeg var motløs og hadde "sirup under føttene". Jeg mistet følelsen i halve hårbunnen og armene ble tunge. Jeg fikk problemer med å skrive, så dobbelt og var tissetrengt hele tiden. Legevakten fryktet slag, og jeg ble tatt inn på akuttmottaket.
Etter noen dager på sykehus uten slag eller borrelia og to ukers sykemelding følte jeg meg ganske bra. Da kom kalddusjen. MS. Multippel sklerose. Uhelbredelig sykdom. Stokk, rullator, rullestol...
"Du har flaks som blir syk nå (kan man ha flaks når man blir syk?). Det finnes ingenting som kan helbrede MS, men nå finnes det det bremsemedisin. Du tar en eller flere sprøyter i uken, avhengig av hvilken medisin du velger."
Forfatteren Klas Östergren har skrevet: "Vi må få tillate oss å være fortvilet, i alle fall av og til". Ja visst, jeg blir urolig og lei meg når jeg tenker på hva som kan skje. Når venstrebeinet ikke vil henge skikkelig med i slalåmbakken, og når jeg blir så trøtt at jeg kunne ha sovnet stående. Men det verste er uvissheten. Men jeg vet i alle fall at jeg har valgt den medisinen som jeg har tro på og som jeg kan leve med til det kommer noe enda bedre på markedet.
Inntil da har jeg bestemt meg for å være MS-frisk, og ikke MS-syk.
Sara, 40 år
Siden er utskrevet fra: www.multippelsklerose.no © Biogen Idec Norway AS Materialet er beskyttet av loven om opphavsrett. Ettertrykk eller annen kopiering er forbudt.