For deg som lever med MS

Et av de vanligste første symptomene ved MS er ensidig synsnedsettelse som forårsakes av en synsnervebetennelse, men sykdommen kan også debutere med andre symptomer, for eksempel at en arm eller et ben dovner eller får forandret følsomhet, påvirket muskelstyrke eller svimmelhet og koordinasjonsforstyrrelser.

Hvilke symptomer et menneske får, avhenger av hvilken del av sentralnervesystemet som rammes. Symptomene er som oftest forbigående, såkalte attakker, og den som rammes, blir som regel helt restituert etter det første attakket. Til tross for at man kan være helt symptomfri mellom attakkene, vet man nå at sykdommen pågår kontinuerlig under overflaten. Det kan til og med være slik at sykdommen har startet før man har fått de første symptomene.

MS er en sykdom med mange ulike uttrykk, og symptomene varierer fra person til person. Et av de vanligste første tegnene på MS er synsnervebetennelse, og for rundt én av fem er dette det første symptomet. Det typiske ved synsnervebetennelse som forårsakes av MS, er at bare det ene øyet påvirkes. Den som rammes, får tåkesyn med dårligere kontrast- og fargesyn, og det kan gjøre vondt å se til siden.

– Alle som henvender seg til øyelege for synsnervebetennelse, uten at man finner noen annen årsak til synsnedsettelsen, bør henvises til nevrolog for videre utredning med tanke på MS, forteller Jan Lycke, overlege ved MS-Centrum på Neurologiska kliniken ved Sahlgrenska Universitetssjukhuset.

Sykdomsdebuten

Andre vanlige debutsymptomer er at armer eller ben dovner eller får forandret følsomhet, og det forekommer også ofte en lettere muskelsvakhet. Svimmelhet og koordinasjonsforstyrrelser er også vanlige symptomer og kan føre til problemer med balansen og resultere i en dårligere gangførhet.

– Synsnervebetennelse, endringer i følsomheten, lammelser, svimmelhet, dobbeltsyn og koordinasjonsforstyrrelser er vanlige symptomer og som oftest lette å påvise ved den nevrologiske undersøkelsen. En mindre gruppe av dem som senere får diagnosen MS, har svært vage symptomer det ikke alltid er så lett å identifisere. Det kan være en uttalt tretthet, nedstemthet, hukommelses- og konsentrasjonsvansker der man ofte først mistenker en annen årsak enn MS, sier Jan Lycke.

Skader i CNS

I de fleste tilfeller får den som er rammet av MS, enkelte attakker i løpet av de første årene etter diagnosen. De kan likne det attakket man fikk ved sykdomsdebuten, men det kan også være helt nye symptomer. Også ved disse etterfølgende attakkene er det vanligst med forandret følsomhet og/eller lettere lammelser. Det kan for eksempel dreie seg om en krypende eller stikkende følelse i en arm eller et ben eller andre typer forstyrrelser som nedsatt følsomhet, overfølsomhet eller et sterkt ubehag ved berøring – ofte sammen med nedsatt muskelkraft.
 
Hvilke symptomer et menneske får, er avhengig av hvilken del av sentralnervesystemet (CNS), bestående av hjerne, hjernestamme, lillehjerne og ryggmarg, som er rammet av MS.
Hvis begge bena rammes, dreier det seg sannsynligvis om en betennelse i ryggmargen. Domineres attakket av svimmelhet, dobbeltsyn, balanse- og koordinasjonsforstyrrelser, er påvirkningen størst i hjernestammen eller lillehjernen, og ved synsnedsettelse er det synsnerven som er skadd.

– De første symptomene ved MS er ofte forbigående, selv om attakkene kan ha ulik varighet for ulike pasienter. Hvis man for eksempel har hatt en synsnervebetennelse, kommer man seg ofte fullstendig i løpet av noen uker. Jo flere attakker man får, desto større risiko er det imidlertid for at symptomene skal bli kroniske og vedvarende etter attakket, sier Jan Lycke.

Skjult sykdomsaktivitet

Det er ofte symptomer som synsnedsettelse, valenhet eller kanskje svimmelhet som er årsaken til at en person, som senere får diagnosen MS, kontakter helsevesenet i utgangspunktet.
– Selv om personen deretter er symptomfri, så vet vi nå at sykdommen er aktiv hele tiden. Ved gjentatte undersøkelser med magnetkamera har man kunnet påvise minst ti ganger flere inflammasjonssteder i hjernen sammenliknet med antallet attakk. Det taler for at sykdommen er aktiv hele tiden, sier Jan Lycke.

Den skjulte aktiviteten har sannsynligvis en negativ effekt på det langsiktige sykdomsforløpet, hvilket er årsaken til at man anbefaler å begynne behandlingen tidlig, og før den som er rammet, har noen kroniske symptomer.
– Når man diskuterer behandling med en pasient, snakker man om å redusere antallet attakker på kort sikt. På lang sikt handler det om å forsøke å redusere sykdomsaktiviteten og dermed risikoen for å utvikle varig funksjonshemning og handikap. Utfallet blir sannsynligvis bedre for pasienten dersom man begynner behandlingen tidlig, sier Jan Lycke.