For deg som lever med MS

Ved MS pågår det to prosesser som avviker fra det normale. Den ene går ut på at det oppstår små betente områder i myelinet, og i den andre brytes myelinet ned og fører til tap av myelin (demyelinisering). Disse prosessene arter seg aldri nøyaktig likt hos to individer og kan oppstå på mange (multiple) forskjellige steder i sentralnervesystemet. Dette er grunnen til at sykdomsforløpet ved MS er så forskjellig fra person til person.

Når myelinet angripes, blir isolasjonen gradvis tynnere, slik at informasjonen har vanskeligere for å ta seg frem langs nervetrådene. Dette fører til symptomene som er typiske for MS. Etter noen uker, når betennelsen har gitt seg, kan nervesystemet hente seg inn og myelinet bygges helt eller delvis opp igjen (remyelinisering). Dersom betennelsen dekker et stort område, kan den imidlertid etterlate arr. Disse arrene kalles plakk, etter ordet plaque, som betyr "flekk".

Delvis skjer det en nedbryting og oppbygging av myelinet som etter hvert fører til at myelinet forsvinner, og delvis brytes cellene gradvis ned og fører til at hele nerveceller dør.

Hvordan fungerer sentralnervesystemet?

Hjernen og ryggmargen er kroppens egen datasentral, som holder oss i kontakt med verden utenfor. Via sentralnervesystemet mottar og sender vi ut signaler både bevisst og ubevisst ved hjelp av nervecellene våre. Svært svake, elektriske signaler som frakter informasjon mellom nervecellene, sendes ut langs lange nervefibrer (axoner). Nervefibrene er omgitt av et fettbelegg (myelin) som isolerer og leder signalene raskere og sikrere.

Hva betyr autoimmun sykdom?

I dag mener forskere at kroppens forsvarsverk, immunsystemet, er en viktig faktor ved MS. I vanlige tilfeller oppstår det betennelse når immunsystemet reagerer på fremmede virus eller bakterier som har kommet inn i kroppen. Iblant kan immunsystemet av en eller annen grunn ta feil av hva som er kroppens eget, og hva som er fremmed, slik at det angriper eget vev. Ved MS angripes nervevevet, og ved revmatisme angripes leddene. Derfor kalles f.eks. både MS og revmatisme for autoimmune sykdommer.