|
|
|
Byggsteiner til eggehvitestoffer (proteiner).
|
|
Et protein som dannes i kroppen ved tilførsel av fremmede stoffer, og som inngår i kroppens immunsystem.
|
|
Viser ikke symptomer, eller gir svært svake symptomer.
|
|
Det at det oppstår nye symptomer, eller at gamle symptomer blir forverret. Sykdomsaktiviteten (inflammasjonen) blusser opp et eller annet sted i sentralnervesystemet, med forsterkede symptomer som følge. Hvert attakk kan gi helt ulike symptomer avhengig av hvor angrepet skjer. Når attakket er over, reduseres symptomene, og de forsvinner helt eller delvis.
|
|
En sykdom der immunsystemet går til angrep på kroppens eget vev. Eksempler på slike sykdommer er MS og revmatiske sykdommer.
|
|
Nervefibertråder som forbinder nerveceller i sentralnervesystemet med resten av kroppen. Axoner kan være svært lange og er da spesialisert på å føre nerveimpulser raskt over store avstander i kroppen.
|
|
En vanlig negativ virkning av et legemiddel.
|
|
Betegnelse på medisiner som bremser sykdomsutviklingen uten å helbrede.
|
|
Skade på myelinet (de isolerende fettpartiklene rundt nervefibrene); dette er karakteristisk for MS.
|
|
Legens vurdering av hvilken sykdom pasienten lider av. Diagnose stilles som regel etter at diverse undersøkelser er gjort for å utelukke andre sykdommer.
|
|
Utmattelse, uvanlig tretthet.
|
|
Samlebetegnelse på kroppens komplekse forsvar mot infeksjoner.
|
|
Betennelse - vevets reaksjon på skade. Kjennetegnes av mobilisering av hvite blodceller og antistoffer.
|
|
Innsprøytning i et blodkar, vanligvis som intravenøst drypp.
|
|
Hjelpemiddel som automatisk fører inn nålen ved injeksjon.
|
|
Interferoner er en gruppe proteiner som fremstilles naturlig av kroppen som reaksjon på en virusinfeksjon. Interferonene dannes av kroppens forsvarsceller og beskytter mot angrep ved å regulere immunsystemet. Interferon beta har en sykdoms-hemmende effekt ved MS.
|
|
Injeksjon (innsprøytning) som foretas i muskelvevet.
|
|
Injeksjon direkte i en vene (et blodkar).
|
|
Praktisk medisinsk, sykdomsbehandlende virksomhet.
|
|
Kognisjon er et psykologisk begrep som beskriver hjernens ulike funksjoner. Eksempler på kognitive funksjoner er hukommelse, oppmerksomhet og konsentrasjon. MS kan gi både midlertidige og varige kognitive problemer; man snakker da om kognitiv svikt.
|
|
Hormon som fremstilles i binyrene og har en kraftig betennelses-dempende effekt. Brukes som legemiddel mot mange betennelses-sykdommer.
|
|
En sykdom som har et langvarig forløp og ikke kan helbredes.
|
|
En metode for å ta prøver av ryggmargs-væsken. Prøven tas ved hjelp av en nål som føres inn i ryggrads-kanalen nede i korsrygg-regionen. Metoden kan også brukes til å injisere bedøvelsesmiddel. Kalles også for spinalpunksjon.
|
|
Muskelaktivitet, måten å bevege seg på.
|
|
Magnettomografi, kalles også magnetisk resonanstomografi (MRI). En metode som gjør det mulig å undersøke kroppens indre ved hjelp av et magnetfelt. Metoden har hittil hatt størst betydning ved undersøkelser av hjernen, der den kan brukes til å påvise millimetersmå forandringer (for eksempel MS-plakk).
|
|
En sykdom som rammer sentralnervesystemet. Navnet betyr "mange arr" og henspiller på de skadene, såkalte plakk, som oppstår i hjernen og ryggmargen i forbindelse med MS.
|
|
Myelin er et stoff med høyt fettinnhold som fungerer som isolasjon rundt kroppens nervefibrer (axoner). Myelinet gjør det mulig å sende informasjon (elektriske signaler eller impulser) fra hjernen til resten av kroppen, eller fra en kroppsdel tilbake til hjernen, raskere.
|
|
Betegnelse på det isolerende myelinlaget omkring nervefibrene, kalles også myelinskjede.
|
|
En sykdom som rammer nervesystemet, det vil si hjernen, ryggmargen eller perifere nerver (nervene som finnes ute i kroppen).
|
|
Kalles ofte betennelse i synsnerven. En betennelse i nerven som fører lysimpulsene fra øyets netthinne til hjernen. Fører til smerte bak øyet, nedsatt synsskarphet, dobbeltsyn og i sjeldne tilfeller blindhet. Symptomene forsvinner i de fleste tilfeller helt.
|
|
Et annet ord for lammelse.
|
|
Noe som skjer anfallsvis, plutselig.
|
|
Betegnelse på arrene som oppstår i nervesystemet ved MS.
|
|
Når man forutsier hvordan en sykdom skal utvikle seg i fremtiden.
|
|
Betyr gradvis økende. Det finnes to typer av MS som er progressive, nemlig primær progressiv MS, som tiltar allerede fra begynnelsen, og sekundær progressiv, som begynner å tilta etter en stund.
|
|
Eggehvitestoff. Samlenavn for en gruppe livsviktige stoffer bygd opp av aminosyrer.
|
|
Reduksjon, bedring etter sykelig symptom.
|
|
Symptom som ikke forsvinner helt, men gir varige men.
|
|
Se Lumbalpunksjon.
|
|
Hjernen og ryggmargen utgjør i fellesskap sentralnervesystemet.
|
|
Tilstand som kjennetegnes av kraftig øket muskelspenning som ikke er viljestyrt. Ukontrollerbar kraft i lammede muskler. Forekommer ved skader på nervebaner fra hjernen til ryggraden.
|
|
En injeksjon (innsprøytning) som foretas under huden.
|
|
Tegn som tyder på eller er forårsaket av en viss sykdom. Ved MS er eksempelvis tretthet, betennelse i synsnerven og spastisitet vanlige symptomer.
|
|
Annet ord for skjelving.
|
|
Smertetilstand i en av ansiktsnervene.
|
|
Forskning som krever kompetanse fra forskjellige områder av vitenskapen, og som har til hensikt å få ny kunnskap spesifikt for det området man utforsker. Nevropsykologi omfatter for eksempel elementer fra nevrobiologi og psykologi.
|
|
Samling anatomisk like celler med felles funksjon, for eksempel brusk eller fettvev.
|
|
Evnen til å orientere seg visuelt, for eksempel når man legger puslespill eller finner frem i en by.
|