Kognitiv svikt ved MS

Kognisjon er et psykologisk begrep som betegner de funksjonene i hjernen som hjelper oss til å forstå, lagre og bruke informasjon. Kognisjon omfatter blant annet hukommelse, innlæring, språk, problemløsning, oppmerksomhet og konsentrasjon. Den kognitive evnen er nedsatt hvis man er trøtt eller nedstemt, noe som er vanlig hos mennesker med kroniske sykdommer.

Forskere har i det siste funnet stadig flere bevis på at det er en kobling mellom kognitiv svikt og hjerneatrofi.

Hva er hjerneatrofi?

Atrofi er resultatet av sykelige forandringer i hjernens nervevev. Det innebærer en reduksjon av hjernens volum. Ved MS krymper hjernen i gjennomsnitt ca 1 % per år. Det er ikke helt klarlagt når og hvorfor atrofi oppstår. Det er mulig at det har noe med forbindelsen mellom den nedbrytende og inflammatoriske prosessen som hele tiden pågår. Hjerneatrofi kan utvikle seg tidlig i den attakkvise fasen av MS.

Får alle med MS kognitive problemer?

Kognitive plager rammer ikke alle med MS, og heller ikke i samme grad. Det er umulig å forutse hvem som kommer til å bli rammet.

Nesten halvparten av alle med MS får en eller annen form for lettere kognitiv påvirkning, og ca. 1 av 10 får en mer tydelig reduksjon i den kognitive kapasiteten. Noen ganger kan man se kognitiv påvirkning tidlig i sykdomsforløpet, men da som regel i mild form. Når en kognitiv svekkelse har skjedd, kan en bare i sjeldne tilfeller se en bedring igjen. Unntaket er hvis den kognitive svekkelsen har skjedd under et akutt attakk. Da kan funksjonene i gjenhentingsfasen bedres igjen. Noen MS-rammede utvikler aldri kognitive symptomer, uansett hvor sent i sykdomsforløpet det er snakk om.

Første skrittet i behandlingen av kognitive plager er å behandle den bakenforliggende MS-sykdommen, dvs. å bremse sykdomsprosessen.

Hvilke kognitive symptomer er det snakk om?

Mange med MS opplever kognitive endringer uten helt å forstå hva det er som skjer. De er ikke synlige og er derfor vanskelig å oppdage. Mange ganger er det partneren som legger merke til endringene først. Uansett kan symptomene ha stor innflytelse på livskvalitet og arbeidsevne. 
Sykdommen i seg selv kan gi både forbigående og permanente problemer. Da kan man snakke om kognitiv svikt. De to vanligste symptomene er svekket hukommelse og vansker med å løse problemer.

Hukommelsen

Hukommelsesproblem kan dukke opp tidlig. Hukommelsen kan påvirke flere aspekter og også endre seg med tiden. Det er først og fremst langtidsminnet som svekkes, og i mindre grad korttidsminnet.
Pasienter kan også ha problemer med å huske ting som skal skje i framtiden, f.eks. å handle på hjemveien, hente klærne på renseriet eller gå til tannlegen dagen etter.
Et annet symptom er problemer med å finne riktig ord og ikke få fram det ordet man ønsker. Det er et hukommelsesproblem. Man har "ordet på tunga", men det forblir der.

Problemløsing

Det er ikke uvanlig å ha problemer med konsentrasjonen og oppmerksomheten. Evnen til å løse problemer kan være påvirket. Man kan også oppleve at tankeprosessen tar noe lenger tid.
Man kan trenge lenger tid for å lese og forstå et avsnitt, og så utføre oppgaven. Overføringen av informasjon mellom hjernehalvdelene tar lenger tid. Dette kan naturligvis føre til problemer på arbeidsplassen, men også hjemme hvis man ikke er bevisst på problemet.
Romfølelsen kan forandre seg. Det merkes ved at det blir vanskeligere å orientere seg i nye miljøer.

Hva kan forverre kognitiv svikt?

Trøtthet

Trøtthet eller slapphet er svært vanlig hos mennesker med MS. Mange MS-rammede opplever en lammende trøtthet og mangel på energi, noe som fører til et stort behov for hvile. I mange tilfeller fører det til mangel på motivasjon. Trøttheten er verst om ettermiddagen. Trøttheten påvirker også den kognitive evnen, og man kan oppleve en forverring når man er trøtt.

Depresjoner

Depresjoner er vanligere hos pasienter med kroniske sykdommer. Det er ikke klarlagt i hvilken grad depresjoner i seg selv fremkaller kognitive problemer hos MS-rammede. Generelt sett er graden av kognitive problemer lavere hos pasienter med milde depresjoner, og mer uttalte hos dem som har mer alvorlige depresjoner. Depresjoner er imidlertid ikke hele årsaken til de kognitive problemene man ser hos MS-pasienter. Depresjoner er mulig å behandle.

Tegn på kognitive problemer

Kognitiv svikt hos MS-pasienter er i stor grad et skjult fenomen. En del MS-pasienter klager på hukommelsesproblemer eller problemer med å gjøre to ting samtidig. Men de fleste er ikke klar over hvilke følger problemene kan få i deres liv.

Familien har ofte lite forståelse for de kognitive følgene, noe som fører til bekymringer i hverdagen hjemme.
Kognitive problemer kan gi seg uttrykk på ulikt vis fra person til person. Her er en kort liste over noen tegn:

• Du kommer oftere i konflikt med andre, og oftere i konflikt med personer som du ikke pleier å være i konflikt med.
• Du opplever at du har et "ord på tunga", men at du ikke får det fram. Det kan skje flere ganger om dagen.
• Du føler deg ofte trøtt og irritert, har problemer med å konsentrere deg over en lenger periode og blir lett forstyrret.
• Andre anklager deg for ikke å lytte til dem eller svare dem.
• Det føles vanskelig å løse problemer, f.eks. å installere et teknisk apparat, noe du ikke hadde problemer med tidligere.
• Du merker at du glemmer oftere, har problemer med å finne fram i nye omgivelser og føler deg usikker når du sykler eller kjører bil.
• Du kommer for sent til avtaler gang etter gang.
• Du har problemer med å følge "den røde tråden" i en fortelling.

Tiltak
Hvis en undersøkelse har påvist kognitive problemer, finnes det noen individuelle tiltak man kan sette inn. Her er noen eksempler på tiltak og tips:

• Arbeidsmiljøet kan tilpasses, for eksempel med et rom uten forstyrrelser og med praktiske hjelpemidler. Arbeidsgiveren har rehabiliteringsansvar og bør tilpasse miljøet etter de fysiske og kognitive funksjonshindrene som du eventuelt har.
• Den arbeidsmiljøansvarlige kan tilby ulike hjelpemidler, også til hjemmet - f.eks. timer til komfyr og kaffekoker.
• Kjøp en god almanakk/notisbok hvor du skriver ned alt du må huske! Sett opp memolapper på skrivebordet ditt eller på kjøleskapet hjemme.
• Bruk en alarmklokke som du må skru av, istedenfor en timer som bare gir fra seg et kort signal. Still inn alarmen på PC-en din, slik at du ikke glemmer å ta korte pauser. Det skjerper konsentrasjonen!
• Ta på deg klokka på "feil" hånd eller ta på et gammelt armbånd for å huske noe som ikke har en bestemt deadline.

Vi har også laget en artikelserie om "MS & Kognisjon"