For deg som lever med MS

Problemer med urinblæren

Mange pasienter med MS rammes av problemer med urinblæren. Disse problemene kan nesten alltid behandles med et godt resultat. Den betennelsen som har rammet nervesystemet, påvirker overføringen og koordinasjonen av nerveimpulser til og fra blæren. Symptomene har nevrogene årsaker.

Det finnes flere typer blæreforstyrrelser. Disse deles inn i følgende kategorier:

• Problemer med å holde på urinen (urgency).
• Problemer med å komme i gang med tømmingen av blæren og å tømme blæren helt.
• En kombinasjon av de to ovenfor.

De ulike typene blæreforstyrrelser krever ulik behandling, og må derfor diagnostiseres grundig. Ved alle typer blæreforstyrrelser skal det utelukkes at det ikke er snakk om en urinveisinfeksjon. Uansett hva slags blæreproblemer du får diagnostisert, så er det noen ting du bør tenke på selv:

• Fortell legen eller MS-sykepleieren din om symptomene, slik at du kan få hjelp. 
• Drikk tilstrekkelig med væske i løpet av dagen, men mindre om kvelden, slik at du unngår trang til å tisse om natten. Det hjelper ikke å drikke mindre i løpet av dagen - det bare øker risikoen for urinveisinfeksjon. 
• Gå ikke på toalettet bare for sikkerhets skyld. Alkohol (særlig øl) og kaffe stimulerer urinproduksjonen, noe som medfører at du må tisse oftere. Hvis dette er et problem for deg, er det bedre å drikke noe annet. 
• Bruk klær som er enkle å ta av. 
• Treff hygieniske tiltak for å hindre urinveisinfeksjoner. Vask underlivet uten såpe (såpen kan gjøre huden din tørr og utsatt for bakterier, noe som kan føre til urinveisinfeksjon).

Problemer med å holde på urinen (urgency)

Hva slags symptomer forekommer?

Du opplever hyppig og kraftig trang som medfører at du må på toalettet. Blæren må tømmes oftere enn tidligere, og du må ofte på toalettet flere ganger om natten.
Urinblæren venner seg raskt til bare å romme små mengder urin før den signaliserer at den må tømmes. Derfor kommer det bare små mengder urin ved hver blæretømming.

Hva kan profesjonelt helsepersonell gjøre for å hjelpe deg?

Legen din kan skrive ut medisin som reduserer overaktiviteten i blæren din og gjør den i stand til å holde på større mengder urin. Resultatet er at du ikke blir så ofte tissetrengt. "Blæretrening" kan utføres i samarbeid med lege, sykepleier eller uroterapeut. Dette innebærer at blæren gradvis vennes til å holde på stadig større mengder urin.

Hos kvinner kan bekkenbunnsmuskulaturen styrkes ved hjelp av såkalte knipeøvelser, noe som bedrer evnen til å holde tilbake trang og gjør det mulig å holde seg til en kommer seg på toalettet. Uroterapeuter, sykepleiere og noen fysioterapeuter kan gi informasjon om slike øvelser.

Problemer med å tømme blæren

Hva slags symptomer forekommer?

I tillegg til hyppig trang opplever du også problemer med å starte urineringen og å tømme blæren helt. Dette fører til at det ligger igjen litt urin i blæren, og blæren kan også bli overfylt. Dette kan være smertefullt, og en overfylt blære kan føre til nyreproblemer. Derfor bør du oppsøke akutt hjelp hvis du ikke har tisset på lenge. Det kan være slik at MS fører til at man ikke føler denne smerten. Problemene med å tømme blæren skyldes at knipemuskelen som ligger helt nederst i blæren, ikke åpner seg, eller at den lukker seg før blæren er helt tømt. Dette kan øke risikoen for urinveisinfeksjon.

Hva kan du gjøre selv?

Rådfør deg med din lege eller MS-sykepleier om symptomene.
Unngå å bruke tettsittende klær som trykker mot blæren.

Hva kan profesjonelt helsepersonell gjøre for å hjelpe deg?

Det kan bli nødvendig å tømme blæren manuelt ved å føre et tynt kateter opp i blæren. Metoden kalles Ren Intermittent Kateterisering (RIK), noe som du kan lære deg å utføre selv etter at du har fått opplæring av en sykepleier eller uroterapeut. Det finnes en rekke ulike inkontinensmidler mot ufrivillig urinlekkasje.

Hvis du har en kombinasjon av de symptomene som er nevnt over, brukes en kombinasjon av de behandlingene som er nevnt under hvert punkt. Du kan for eksempel få medisiner som reduserer aktiviteten i blæren kombinert med manuell tømming av urinblæren, såkalt RIK.

Tarmproblemer

Personer med MS lider noen ganger av forstoppelse. Dette skyldes at motorikken i tarmene (bevegelsene) er svekket, noe som kan være et resultat av en nevrogen skade. Forstoppelse kan også være et resultat av lite aktivitet og utilstrekkelig mosjon. Problemer med forstoppelse er i stor grad avhengig av ens livsmønster. Noen personer går på toalettet hver dag, mens andre bare gjør det hver andre eller tredje dag. Muskelstivhet (spastisitet) kan bli forverret hvis du er forstoppet. Og hvis tarmene er altfor fulle, kan det bli vanskelig å late vannet.

Hva slags symptomer forekommer?

Du går sjeldnere på toalettet enn tidligere, til tross for at livsstil og matvaner ikke er endret. Avføringen er hard og tørr, og det er vanskelig å få den ut. Dette kan komme i tillegg til "urolig mage" og tarmgass. Humøret kan bli påvirket av forstoppelsen.

Hva kan du gjøre selv?

• Kostholdet ditt bør inneholde mye fibre, i form av frukt, rå grønnsaker og fullkornbrød. Fibrene gjør avføringen myk, og stimulerer tarmen slik at avføringen presses ut (dette kalles "peristaltikk").
• Beveg deg så mye som mulig i hverdagen.
• Gå på toalettet så snart du føler behov for det.
• Husk å drikke mye væske. Dette hindrer at avføringen tørker ut.
• Kaffe, et glass varmt vann og full mage stimulerer tarmene.
• Sinnsstemningen din påvirker tarmene i stor grad. Hvis du uroer deg veldig mye over at du ikke klarer å gå på toalettet, blir det ofte verre.

Hva kan profesjonelt helsepersonell gjøre for å hjelpe deg?

Rådfør deg med legen og MS-sykepleieren din. Forstoppelsen kan skyldes andre ting. Den kan f.eks. være en bivirkning av en medisin du tar. Legen din kan skrive ut medisin for å stimulere tarmene dine og gjøre avføringen mykere.

Diaré

Diaré er ikke vanlig ved MS. Hvis det oppstår, bør du prate med legen din. Diaré skyldes vanligvis noe annet enn MS. Det kan imidlertid hende at forstoppelse fører til gjæring i tarmen, noe som fører til at mindre avføringsmengder klarer å ta seg forbi den harde, inntørkede avføringen i tarmen. Kontakt legen din hvis du får problemer med langvarig diaré.