For deg som lever med MS

Hjernen er en superdatamaskin

Hjernen kontrollerer nesten alt som skjer i kroppen. Hvis du vil løfte et ben, er det hjernen som sender signaler til musklene om å trekke seg sammen slik at benet løftes. Hvis du slår en tå, sender sansecellene signaler til hjernen, som får beskjed om at noe er hendt og at det g jør vondt. I øynene finnes det synsceller som sender signaler til hjernen, slik at den får vite hvordan ting ser ut og forstår hva det er du ser på.

Hjernen har mange milliarder hjerneceller som hele tiden sender signaler til hverandre og videre ut til alle deler av kroppen. Hver enkelt hjernecelle sender og tar imot signaler med nervetrådene sine. Sammen fungerer de som en superdatamaskin fylt av datakretser og ledninger som går ut til bildeskjermer, skrivere og annet utstyr.

Hvite blodle gemer går til angrep

MS er en ganske uvanlig sykdom som stort sett rammer voksne. Omtrent en av 800 personer får MS. I blodet finnes det ulike typer blodlegemer, og de hvite blodlegemene har blant annet i oppgave å beskytte mot skadelige bakterier og virus. Hos personer med MS dannes det hvite blodlegemer som angriper og skader hjernecellenes nervetråder og nervetrådenes isolasjonslag. Legene kan ennå ikke si nøyaktig hvorfor dette skjer.

De skadelige blodlegemene kan ta seg fra blodet og videre inn i hjernen. Her angriper de nervetrådene, isolasjonslagene og cellene som danner nervetrådenes isolasjonslag. Det er omtrent som om kaniner skulle komme seg inn i et datarom og begynne å gnage på ledningene. Da blir det vanskeligere for signalene å komme fram like raskt og sikkert som før. For en person med MS kan det innebære at man får problemer med å gå, føle eller se. 

Kroppen reparerer skadene

Blodlegemenes angrep g jør skade på ulike områder i hjernen. Når angrepet er over, kan hjernen lege og reparere skadene til en viss grad. Omtrent som når man reparerer ødelagte ledninger ved å binde teip rundt dem. Mange ganger kan det fungere ganske bra, men de reparerte skadene vil fortsatt være igjen som arr. For en person med MS innebærer det at man som regel blir bedre igjen når angrepet er over. Hvis det er store eller mange skader og reparasjoner, er det en risiko for at en man fortsatt vil oppleve en del problemer.

Av og til kan hjernen finne andre utveier for å komme rundt problemene – ved å sende signalene g jennom andre hjerneceller. Omtrent som om man skulle ha koplet om ledningene med nye uttak og ledninger. Signaler som da tar andre veier, kommer kanskje ikke fram like raskt, og man må kanskje bruke flere hjerneceller. Det kan være forklaringen på at man kan bli veldig sliten med MS.

Hvordan oppdager man MS?

I dag er det mange måter å stille en MS-diagnose på, men iblant kan det ta lang tid. Noen ganger må legene gjøre flere undersøkelser før de er sikre på hvilken sykdom man har. Ettersom hjernen har så mange ulike funksjoner, og skadene kan oppstå her og der, kan sykdommen gi veldig forskjellige plager. Det vanligste er at man føler seg svak i ben og armer, at synet plutselig blir dårligere eller at det prikker eller dovner bort et eller annet sted på kroppen.

For å vite sikkert om det kan være MS, bruker legene et spesielt kamera som kalles magnetkamera (MR). Magnetkameraet ser ut som et stort rør, og den som skal undersøkes, må ligge på en seng som så rulles inn i røret. I røret er det en sterk magnet som kan avsløre om det har samlet seg væske i hjernen. Mye væske betyr at hjernen er blitt angrepet, og at det finnes reparasjoner og arrdannelser der. Ved hjelp av en datamaskin lages det bilder som viser væskeansamlingene. Disse vises på skjermen som små flekker. MS er en forkortelse for multippel sklerose, som betyr ”mange arr” på norsk.

Medisiner mot MS

Man har fortsatt ikke klart å finne en helbredende behandling mot MS. Har man fått MS, kommer man sannsynligvis til å ha MS resten av livet. Derimot finnes det forskjellige medisiner som kan bremse sykdommen, slik at man ikke får problemer like ofte, og kroppen kan fortsette å fungere så bra som mulig.

Det forskes også intenst på nye legemidler mot MS, så det er grunn til å håpe på bedre, og kanskje mer effektive løsninger i fremtiden.