”Jeg oppmuntrer de aller fleste til å få barn”

Påvirker hormoner sykdomsutviklingen? Kan man få barn når man har MS, og hvordan kan man leve med usikkerheten – tenk om jeg får et alvorlig utbrudd, hvem tar seg av barnet da?

Petra Nilsson er nevrolog på universitetssykehuset i Lund i Sverige. Hun har lang erfaring og har sett mange med MS – både menn og kvinner – bli foreldre.

Ønsket om å bli forelder er for mange naturlig. Det gjelder også mennesker med kroniske sykdommer, og refleksjoner rundt muligheten til å få barn og livet som forelder er vanlige i samtalene som nevrologen Petra Nilsson har med pasientene sine.
– Er man syk, tror jeg at man mange ganger kanskje funderer mer rundt disse spørsmålene. Det kan jo også kreve mer planlegging. For eksempel hvis man følger en behandling som man må ta et opphold i.

MS om 20 år
Risikoen for at en forelder med MS får et barn med MS, er relativt liten, og sykdommen er ikke arvelig i den forstand at det er et spesielt gen som forårsaker den. Derimot er det en økt arvelig risiko. At en forelder med MS får et barn som senere blir rammet av MS, skjer i få tilfeller, ca. to av hundre. Dette kan sammenliknes med risikoen i befolkningen generelt, som er ca. 1 av 800.
– Jeg pleier å stille et motspørsmål: Ville du ha barn før du fikk vite at du har MS? Er svaret ja, og personen det gjelder ikke er alvorlig syk, synes jeg absolutt at vedkommende bør få barn.

Opphold i behandlingen
Muligheten til å bli gravid påvirkes ikke av sykdommen.
Hvis man har MS og planlegger å skaffe seg barn, bør man snakke med nevrologen sin ettersom en graviditet kan påvirke behandlingen.
Behandling med interferoner kan man for eksempel fortsette med fram til man vet at man er gravid, mens behandling med glatirameracetat bør avsluttes før man prøver å bli gravid. Det samme gjelder natalizumab-behandling, som skal avsluttes tre måneder før man prøver å bli gravid.

Hormonene beskytter
Den største uroen hos mange med MS som lurer på å bli gravide, handler om utbrudd – tenk om jeg får et utbrudd under graviditeten?

– Jag forstår den uroen, det er jo ganske naturlig. Men jeg forsøker å tone dette ned. De fleste får faktisk ikke utbrudd under graviditeten. For hver måned som går, er det dessuten mindre og mindre risiko for utbrudd, forteller Petra Nilsson.

At sykdommen under graviditeten ofte er dempet, tror man har flere årsaker. For eksempel endres immunsystemet under graviditeten, og kvinnen tolererer den fremmende kroppen – fosteret – som immunsystemet hennes under normale omstendigheter ville ha støtt bort. En annen forklaring er at hormonbalansen endres. Til sammen fører dette til redusert sykdomsaktivitet.
– Dette har ført til en interesse for hormoners påvirkning, og det gjøres en viss forskning på hormonell behandling ved MS, forteller Petra Nilsson.

Behandling ved graviditet
Hvis man likevel får et alvorlig utbrudd under graviditeten, kan man få behandling med kortison de siste seks månedene. Det første tre månedene bør man unngå kortisonbehandling for ikke å skade barnet.
– Vanlig bremsemedisin gis ikke under graviditeten og heller ikke under ammingen.

Risikoen for utbrudd øker de tre første månedene etter fødselen.
Hvis man før graviditeten har en aggressiv MS, hvis man har hatt utbrudd nært opp til tidligere fødsel eller hvis man mot formodning får utbrudd under graviditeten, kan gammaglobulin gis rett etter fødselen for å minske risikoen for utbrudd. Behandlingen kan gjentas etter seks og tolv uker.
I ytterst få tilfeller kan man også behandle med gammaglobulin før og under graviditet.

– Under graviditeten er risikoen liten, deretter har man omtrent tre måneder der risikoen er større enn normalt. Sprer man det ut over ett år, er den totale risikoen for utbrudd omtrent like stor som i et ”vanlig” år. Det foreligger ingen økt risiko for varig funksjonsnedsettelse. Graviditeten har heller ingen negativ innvirkning på sykdomsforløpet på lengre sikt.

Vanlig fødsel
Under graviditeten er den som har MS ofte i kontakt med spesialistjordmødre, men dette varierer fra sted til sted.

– Her i Lund har vi en konferanse der anestesileger, kvinneklinikkleger og jeg som nevrolog deltar, og der diskuterer vi sykdommen, bedøvelse og så videre. Jeg pleier også å se de gravide pasienten mine litt oftere enn ellers.
Fødselen for en kvinne med MS fungerer i prinsippet som vanlig, og hun kan føde på vanlig måte og få tilgang til samme smertelindring. Ved høy funksjonsnedsettelse kan det imidlertid være mer aktuelt med keisersnitt.
Også amming fungerer som vanlig hvis man har MS. Man bør imidlertid ikke ta bremsemedisiner i den perioden man ammer.

– Jeg pleier å oppmuntre pasientene mine til å amme om de ønsker det. Kanskje ikke mer enn seks måneder siden det er bra om de kommer tilbake i behandling. Men hvis de har en rolig sykdom, kan de fortsette å amme, sier Petra Nilsson.

Under ammingen kan gammaglobulin gis ved aggressiv MS for å redusere risikoen for utbrudd. Får man et alvorlig utbrudd under ammingen, kan det bli aktuelt med kortisonbehandling. Mammaen må da pumpe ut og kaste brystmelken i forbindelse med behandlingen.
– Jeg oppmuntrer de aller fleste til å få barn. Det er som regel ingen grunn til å la være hvis man har et ønske om å få barn. Jeg følger alltid opp de gravide litt ekstra, og det er virkelig fantastisk å møtes etterpå når barnet er født.


Tekst: Karin Hellsvik