Nøytraliserende antistoff - en trussel mot behandlingen?

I de siste årene har antistoffer blitt et begrep som ofte har blitt nevnt i forbindelse med visse bremsemedisiner mot MS. I dag vet vi at pasienter som bruker disse bremsemedisiner, risikerer å utvikle antistoffer mot behandlingen. Det er i noen tilfeller også konstatert at antistoffene kan påvirke behandlingsresultatet.

Antistoffer er en viktig del av vårt immunforsvar. De dannes som en reaksjon på forekomsten av et fremmed stoff i kroppen. Antistoffenes oppgave er å finne dette stoffet og bidra til at det uskadeliggjøres.

Antistoffer dannes blant annet når vi er rammet av en infeksjon (som influensa) eller når vi får en vaksine. Da har kroppen vår en forsvarsmekanisme som er klar til å gripe inn hvis vi i fremtiden rammes av samme virus eller bakterie. Man sier også at man blir immun mot nettopp denne smitten.
 
Antistoffer kan bli dannet mot stort sett alle former for ukjente stoff, hvis de finnes i høy nok konsentrasjon og i lang nok tid i kroppen. Også bestemte legemidler kan aktivere immunforsvaret slik at det dannes antistoffer. Bremsemedisiner mot MS er et eksempel på slike legemidler.

Fester seg og blokkerer
Hvis det dannes antistoffer mot bremsemedisinen, vil de prøve å feste seg på legemiddelmolekylene i blodet. Da kommer antistoffene inn og blokkerer muligheten for medisinen til å få kontakt med og aktivere den ønskede mottakercellen. Slike antistoffer kalles nøytraliserende antistoffer, siden de helt eller delvis nøytraliserer effekten av legemiddelbehandlingen.

Bremsemedisinen kan miste effekten
Det er forsket mye på hvordan behandling med bremsemedisin påvirkes av at en pasient utvikler nøytraliserende antistoff. Det er utført en rekke studier av forskerteam fra ulike deler av verden, og deres arbeid viser at nøytraliserende antistoffer kan oppheve behandlingseffekten helt eller delvis. Behandlingseffekten forsvinner bare hvis konsentrasjonen av nøytraliserende antistoffer i blodet er høy nok.

- Vi driver en omfattende forskning på antistoffer ved Rikshospitalet i København under navnet Danish Multiple Sclerosis Study Group, fortsetter Per Soelberg Sørensen. Vi har blant annet observert at pasienter som har utviklet nøytraliserende antistoffer, har en attakkfrekvens som er femti prosent høyere enn pasienter som ikke har utviklet nøytraliserende antistoffer. Og dette er uavhengig av hvilket interferonpreparat de behandles med.

____________________________________________

Effekt av behandlingen 
Medisinen fester seg til mottakere på cellens overflate og sørger for at legemidlet har effekt.


Svekket behandlingseffekt pga. nøytraliserende antistoffer
Nøytraliserende antistoffer binder seg til medsisinen og hindrer det i å feste seg på cellens mottakere. Effekten av legemidlet forsvinner helt eller delvis. 


__________________________________________

Mottaker		Medisin		Nøytraliserende antistoff

__________________________________


Hvem risikerer å utvikle nøytraliserende antistoffer?
I dag er det ikke mulig å forutse hvem som kommer til å utvikle antistoff mot behandlingen.
Risikoen for å utvikle nøytraliserende antistoff kan ikke relateres til kjønn, alder, sykdomsvarighet eller graden av handikapp og ved behandlingsstart. Man har imidlertid funnet ut at risikoen for å utvikle nøytraliserende antistoff varierer etter hvilken bremsemedisin man behandles med.

Nøytraliserende antistoff oppdages ikke umiddelbart
Det tar ofte en stund fra behandlingen innledes, til det dannes nøytraliserende antistoff og man kan avdekke at pasienten har dem i blodet. Studier har vist at det kan gå 6-18 måneder før det dannes nøytraliserende antistoff. Hvis det er dannet nøytraliserende antistoff, beholder medisinen sin effekt i ytterligere noen måneder, kanskje i opptil et halvt år. Deretter svekkes effekten av legemiddelet helt eller delvis.

- En del pasienter kan merke dette ved at sykdomsaktiviteten tiltar, sier Per Soelberg Sørensen. Andre kan imidlertid gå med nøytraliserende antistoff i blodet uten å merke det. Den eneste måten man kan være hundre prosent sikker på om man har utviklet nøytraliserende antistoff, er ved en blodprøve.

En blodprøve gir svaret
For å kunne være helt sikker på om man har utviklet nøytraliserende antistoff mot bremsemedisinen, må man ta en blodprøve. Blodprøven sendes til et laboratorium, som undersøker om blodet inneholder nøytraliserende antistoff. - Jeg mener at man bør teste alle pasienter som behandles med medisiner som kan gi utvikling av antistoffer, sier Per Soelberg Sørensen. Dette bør gjøres første gang etter ett års behandling. Deretter bør det skje etter to år. Pasienter som ikke har utviklet antistoffer mot medisinen sin etter to års behandling, kommer med stor sannsynlighet ikke til å utvikle antistoff mot medisinen i fremtiden.


Spørsmål og svar om nøytraliserende antistoff 

Film (animasjon) om antistoff og effekt på MS behandling