Retningslinjer for å oppdage nøytraliserende antistoffer

Nøytraliserende antistoffer kan innebære et reelt problem ved MS-behandling, da de helt eller delvis kan oppheve effekten av behandlingen. For å kunne oppdage de pasientene som utvikler nøytraliserende antistoffer mot behandlingen, har nå ledende nevrologer utarbeidet europeiske retningslinjer.

Antistoffer er en normal del av immunforsvaret og produseres for at fremmede stoffer, f.eks. bakterier, ikke skal gjøre skade i kroppen. Antistoffer virker gjennom å binde seg til fremmedstoffet og nøytralisere dets aktivitet i kroppen. Dette fører til at f.eks. bakterier kan uskadeliggjøres. Det kan dannes antistoffene mot visse legemidler som brukes i behandling av MS, og disse antistoffene kalles nøytraliserende antistoffer. I dette tilfellet virker ikke antistoffene beskyttende, men kan i stedet redusere eller oppheve legemiddelets effekt.

For pasienter med MS kan nøytraliserende antistoffer være et stort problem, da de kan gjøre behandlingen virkningsløs. Det er viktig at det utføres kontroller for å oppdage om pasienten har utviklet nøytraliserende antistoffer. Ledende europeiske nevrologer har nå utarbeidet retningslinjer for prøvetaking, for å forsikre at MS-behandlingen får tilsiktet effekt.

Bygger på vitenskapelige fakta

De nye retningslinjene er utarbeidet etter at en arbeidsgruppe innen den Europeiske nevrologforeningen (EFNS) gjennomgikk de fleste publiserte vitenskapelige artiklene som berører behandling ved MS og utvikling av antistoffer. Man fikk blant annet svar på spørsmål om hvor lang tid det tar før antistoffene utvikles, hvordan de påvirker behandlingseffekten og om det er noen forskjell mellom medikamentene. Med denne oversikten som faktabakgrunn kunne man deretter utarbeide enhetlige retningslinjer.

Nøytraliserende antistoffer oppstår i løpet av de første to årene

Det er først etter behandling over en viss tid at det utvikles nøytraliserende antistoffer som kan opptas i blodet. For de fleste pasientene skjer dette etter 6-18 måneders behandling. Ofte merkes det ingen redusert behandlingseffekt før etter en tid med nøytraliserende antistoffer i blodet. Om man ikke har utviklet nøytraliserende antistoffer etter to års behandling, kommer man sannsynligvis ikke til å utvikle noen.

Retningslinjene anbefaler at pasienten gir en blodprøve 12 måneder etter behandlingsstart. Hvis prøven er negativ (= ingen nøytraliserende antistoffer), tas den en ny blodprøve 12 måneder etterpå, dvs. to år etter behandlingsstart. Om denne blodprøven også er negativ behøves det ikke flere blodprøver. Hvis sykdomsaktiviteten øker, bør det imidlertid tas en blodprøve for å utelukke muligheten for at det skyldes nøytraliserende antistoffer.

Om det utvikles nøytraliserende antistoffer

Om noen av blodprøvende viser at pasienten har utviklet nøytraliserende antistoffer mot interferon, anbefaler de nye retningslinjene at prøvende gjentas med jevnere mellomrom – etter 3-6 måneder. Disse prøvene undersøkes fremfor alt for hvor store mengder nøytraliserende antistoffer som er utviklet. Jo større konsentrasjon av antistoffer i blodet, jo større er risikoen for at behandlingen kommer til å være virkningsløs.
Ved en vedvarende høy konsentrasjon av nøytraliserende antistoffer i blodet, bør behandlingen avbrytes.

For behandlingen innbærer retningslinjene et praktisk verktøy for oppfølging av interferon-behandlingen. Ved hjelp av dem kan alle MS-pasienter få like god kontroll over interferon-behandlingen og effekten av denne.