Bivirkninger – behandlingens bakside

I likhet med alle andre legemidler kan bremsemedisiner mot attakkvis MS forårsake bivirkninger. I en nypublisert artikkel (Moses Jr H, Brandes DW. Managing adverse effects of disease-modifying agents used for treatment of multiple sclerosis. Curr Med Res Opinion 2008; 24:2679-2690) har forfatterne laget en sammenstilling av bivirkninger ved MS-behandling basert på kliniske studier og artikler publisert mellom 1985 og 2007.

Det ideelle legemiddel er et middel som er effektivt mot den sykdommen man skal behandle, uten å gi noen negative effekter. Slike legemidler er dessverre uvanlige. De fleste legemidler har en eller flere effekter utover dem man ønsker å oppnå, og slike effekter kalles som regel bivirkninger. For de fleste legemidler er alvorlige bivirkninger sjeldne.

Man snakker vanligvis om tre typer bivirkninger: De som henger sammen med legemiddelets virkning (for eksempel kan man bli trøtt av et beroligende middel), uønskede effekter (for eksempel kan man få diaré av penicillin), samt ulike typer allergiske reaksjoner eller overfølsomhetsreaksjoner. Både bivirkninger som henger sammen med legemiddelets virkning og de som er uønskede, er som regel milde og forbigående, selv om de kan være nokså plagsomme i begynnelsen av behandlingen. Mange bivirkninger kan imidlertid lindres eller håndteres på forskjellige måter. Det kan man som regel få hjelp med av sin lege eller sykepleier.

Bivirkninger ved MS-behandling
Bivirkninger spiller en stor rolle for om man som pasient vil fortsette behandlingen. Av og til brukes begrepet ”adherence”, som både innebærer at pasienten tar medisinen sin i riktig dose på riktig tidspunkt, og at pasienten fortsetter med behandlingen over tid. Mangelfull ”adherence” er et vanlig problem ved behandling av de fleste kroniske sykdommer, deriblant MS.

Avbrutt behandling forekommer ofte blant pasienter som har urealistiske forventninger til behandlingen. I dag finnes det ingen behandling som kan kurere MS, så målet med all MS-behandling er å redusere antall attakker, bremse sykdomsutviklingen og hemme inflammasjonene i CNS. De positive effektene av bremsemedisinene merkes sjelden før etter flere måneders behandling, mens bivirkningene av disse legemidlene kan være aller mest påtakelige i den første behandlingstiden.

Artikkelforfatterne konstaterer at med mer kunnskap om bivirkninger og håndtering av dem, kan helsevesenet øke mulighetene for at pasientene holder fast ved den anbefalte MS-behandlingen.


Tekst: Ingela Andersson