Bremsemedisiner som utvikler MS-omsorgen

MS-omsorgen har blitt revolusjonert de ti siste årene. Den første bremsemedisinen ble introdusert i 1995, og med den fulgte et helt nytt fokus på sykdommen og dens virkninger. Den tredje typen legemiddel mot MS ble lansert i høst, og ifølge MS-forskeren Tomas Olsson vil det dukke opp flere nye behandlinger i løpet av den neste tiårsperioden.

Sykdommen MS ble oppdaget på midten av 1800-tallet i Frankrike av den anerkjente legen Charcot. Det var han som først beskrev de forandringene i hjernen som er så typiske for sykdommen. Men det skulle fortsatt gå mer enn hundre år før den første medisinen med en effekt på sykdomsforløpet ble utviklet. Før dette ble MS-pasienter henvist til ulike typer symptomlindrende preparater som f. eks. midler mot spastisitet, kortison i vanskelige perioder og ulike typer rehabiliterende tiltak for å gjøre hverdagen lettere.

Etter at den første bremsemedisinen kom, har interessen for MS eksplodert. "Som et eksempel kan jeg nevne at vi var femti personer da jeg var på den internasjonale MS-kongressen for tjue år siden. På årets store konferanse i Madrid i høst kommer det mellom 2000–3000 personer," forteller Tomas Olsson, professor i molekylær medisin og overlege i nevrologi ved det Karolinska sykehuset i Stockholm.

Verdifullt med diagnose
Tomas Olsson har arbeidet med MS siden 1981, og kombinerer forskningen på det Karolinska sykehuset med en til to dager pasientkontakt i uken.
"Det er mye enklere å diagnostisere sykdommen i dag, og det er en helt annen åpenhet rundt den. Ettersom man ikke kunne tilby noen behandling for tjue år siden, hadde man en tendens til å skjule at en person hadde MS. Det fikk mange negative konsekvenser og pasientene ble bare sendt rundt i omsorgsapparatet uten å få hjelp."
 
Introduksjon av den første bremsemedisinen i 1995 innebar en grunnleggende endring innenfor MS-behandlingen. I tillegg til at det nå fantes et legemiddel som påvirket sykdomsforløpet, fikk man også øynene opp for sykdommen, og det ble startet egne MS-team på sykehusene.
"Det hadde flere positive virkninger for den totale livskvaliteten. Med tettere kontroller så man at også andre effekter av sykdommen kunne behandles. Det er for eksempel tre ganger mer vanlig med depresjoner blant MS-pasienter. De lider ofte av trøtthet, og kan få hukommelses- og konsentrasjonsvansker, noe som for mange er svært plagsomt. Hele omsorgen rundt MS-pasienter ble ganske enkelt bedre," forteller Tomas. 

Flere bremsemedisiner 
Tomas Olsson ser lyst på fremtiden. Det pågår flere interessante studier av bremsemedisin mot MS, og i løpet av noen år vil enda flere av dem finnes som behandling.
”Det ser svært lovende ut. Mange interessante bremsemedisiner er på vei. Ut fra det perspektivet er det også enklere å diagnostisere MS i dag. Det er ingen enkel sykdom, men nå finnes det i alle fall gode behandlinger," avslutter han.

Tekst: Karin Hellsvik, Foto: Carl Johan Erikson