Bedre livskvalitet når funksjonstap behandles

– Funksjonstap er det som påvirker MS-pasientens liv mest. Graden av så vel det fysiske som det kognitive handikappet betyr mye for livskvaliteten, sier Johan Nyberg, overlege på nevrologisk avdeling ved Helsingborgs lasarett.

 I senere år har forskningen vist at MS er en sykdom som er aktiv mer eller mindre hele tiden. Det sentrale nervesystemet kan bli skadet tidlig, kanskje til og med før personen selv merker noen sykdomssymptomer. Man har også sett at hjernevolumet langsomt reduseres over tid (hjerneatrofi), og at denne prosessen dessuten starter tidlig og kan føre til både kognitive og fysiske funksjonsnedsettelser. Derfor er det viktig å behandle sykdommen og alle dens parametere i tide. På den måten kan man forebygge mange av de følgene som funksjonsnedsettelse kan ha, og i dag finnes det behandling med påvist gode resultater på både hjerneatrofi og handikapputvikling.

MS mer enn attakk

 I begynnelsen er det vanlig at pasientene uroer seg for hva neste attakk vil føre til. Etter hvert går uroen over i tanker om den langsiktige prognosen og hvilke vedvarende funksjonstap man vil få. Da oppleves attakkene mer som en påminnelse om sykdommen, og mange bekymrer seg for om de vil ende opp i rullestol, forteller Johan Nyberg.
– Kognitive problemer er like vanlige som fysiske, men tidligere har man konsentrert seg mer om de fysiske plagene ettersom de kognitive er mer abstrakte og krever spesielle tester for at det skal være mulig å kartlegge hvilke funksjoner som er nedsatt, forklarer Johan Nyberg.

Kognitive problemer

 Kognisjon kan kort beskrives som evnen til å snakke, tenke, huske og planlegge. Konsentrasjonen og evnen til å bearbeide informasjon og løse problemer kan også bli påvirket. Kombinert med problemer med å «ha flere baller i luften» kan dette få både sosiale og yrkesmessige følger for pasienten.
– De kognitive problemene opptrer vanligvis ikke i attakker, slik som de fysiske, men kommer mer smygende forklarer Johan Nyberg. Graden av kognitive problemer og tidspunktet hvor de gir seg til kjenne, varierer imidlertid fra person til person.

Problemkjede

 Det er ofte slik at ett problem fører til et annet. Hvis man for eksempel ikke klarer å arbeide, kan det gå ut over økonomien, og det kan i sin tur få negative psykososiale følger. De fysiske problemene er mer konkrete, som for eksempel blæretømming og motoriske vansker, men konsekvensene kan bli de samme. Hvis man har problemer med blæren, holder man seg kanskje helst hjemme og avstår fra sosiale aktiviteter, og det kan etter hvert føre til ensomhet og depresjon.

– Funksjonstap er det som påvirker pasienten mest, og er i dag dessuten det sikreste målet på hvordan sykdommen utvikler seg. Riktig behandling i tide er avgjørende for å kunne bremse opp handikapputviklingen, og det kan bety mye for pasientens fremtid, avslutter Johan Nyberg.

Av: Susanne Romberg