Hva betyr helseøkonomi?
Skal vi utføre flere hofteoperasjoner, kjøpe inn flere røntgenapparater eller behandle flere MS-pasienter med effektive legemidler? Helsevesenet må hvert år utføre en mengde overveielser. Stadig oftere brukes helseøkonomi som et verktøy ved disse beslutningene.
Det er lett å være enig at pasientbehandling først og fremst burde ha et medisinskfaglig fokus og ikke bare dreie seg om økonomi. Men i dag beløper vårt samlede behov for behandling, pleie og omsorg seg til flere ganger større enn Norges helsebudsjett. Begrensninger og prioriteringer av helsetilbudet av økonomiske grunner er derfor et faktum vi må leve med.
Helseøkonomi er en analytisk metode som kan veilede oss når vi skal bruke de begrensede økonomiske ressursene som er tilgjengelige for helse og sykepleie på en klok måte. En helseøkonomisk analyse kan vanligvis gi oss et grunnlag for å velge mellom ulike alternativer. For å kunne sammenligne for eksempel et legemiddel eller en operasjon måles alle kostnader og den sammenlagte nytten som begge behandlingsmetodene kan føre til. På denne måten kan et MS-legemiddel sammenlignes med f.eks. en hjerteklaffoperasjon eller med et annet legemiddel.
Den sammenlagte nytteeffekten beregnes ofte ved hjelp av en enhet som kalles QALY (eng: Quality Adjusted Life Year). En QALY tilsvarer et leveår med best mulig livskvalitet. Om man lever 5 år med 100 % livskvalitet tilsvarer det 5 QALY. Om man derimot lever 5 år med 50 % livskvalitet tilsvarer det bare 2,5 QALY. Når man for eksempel sammenlikner en operasjon med et legemiddel for behandlingen av en sykdom, kan man vurdere både kostnadene og den nettofortjenesten i QALY som de ulike metodene vil føre til.
Ved behandling av MS medregnes alle de viktigste kostnadene i den helseøkonomiske beregningen: Legemidler, sykehuspleie, hjelpemidler, personlig assistanse, rehabilitering, sykefravær, førtidspensjon med mer. En aktiv legemiddelbehandling for MS fører til en forbedring av livskvaliteten og derav et høyere antall QALY. Om to ulike behandlinger skal sammenliknes kan man beregne kostnaden per inntjent QALY.
En helseøkonomisk vurdering gir bare en veiledning om hvilke behandlinger som kommer til å være de mest kostnadseffektive. Naturligvis kan også andre faktorer som etiske overveielser og befolkningens ønsker kunne påvirke et samfunns beslutning om hva slags behandling det ønsker å tilby.
For at våre beslutningstakere skal kunne fatte gode beslutninger for en kronisk sykdom som MS, er det er stor fordel om det finnes helseøkonomiske studier og beregninger. I Norge er det tilgang til god kompetanse på det helseøkonomiske området og det har blitt utført flere studier når det gjelder MS. Studiene viser at de største samfunnskostnadene for MS utgjøres av at sykdommen ofte leder til en betydelig grad av funksjonsnedsetting. De pasientene som utvikler alvorlig handikapp koster samfunnet over en million kroner i året, som er fire ganger så mye som MS-pasienter med milde funksjonshemninger. Nye bremsemedisiner hemmer utviklingen av funksjonsnedsetting og har muligheten til å kunne føre til betydelige besparelser. Det vil si at samfunnet kommer til å spare penger når et effektivt MS-legemiddel tas i bruk før pasienten får noen funksjonsnedsetting. Dessuten forbedres pasientens livskvalitet.