Helt uten sykdomsaktivitet?

Anders Svenningsson er nevrolog ved Norrlands universitetssykehus i Umeå, og har tidligere arbeidet ved både Sahlgrenska universitetssykehus og Karolinska universitetssykehus. Hans arbeid har hele tiden dreid seg om MS, både i form av forskning og pasientbehandling, og han har også skrevet en avhandling om MS-immunologi. 
- I dag har vi kommet så langt at når en pasient får MS-diagnosen, er målet med behandlingen å holde pasienten fri for sykdomspåvirkninger. Dagens spektrum av behandlinger gjør dette mulig. Utfordringen er å finne riktig form og nivå for hver enkelt pasient, slik at vi ikke må gi mer behandling enn nødvendig, sier Anders Svenningsson.


Ikke bare lindre symptomene
Lenge var MS-behandlingen rettet mot å lindre symptomer, blant annet spastisitet og smerter, og å tilby ulike hjelpemidler for bedre å kunne leve med symptomene. 
- For en pasient som i dag får en sykdom med tydelige symptomer, kan man ha som målsetting at pasienten i prinsippet skal være symptomfri og uten forverringer, det vil si at sykdommen skal være taus. I noen år nå har vi kunnet arbeide mot sykdommen og ikke bare symptomene. Dette er nå en realistisk målsetting, noe som i realiteten har forandret forutsetningene for MS-behandling, sier Anders Svenningsson.
 
Den vanskelige avveiningen, spesielt på et tidlig stadium, er å identifisere hvilken grad av behandling pasienten trenger. Det er viktig å ikke gå hardere ut enn det som er nødvendig, men hvis effekten ikke er tilstrekkelig, bør man utrede om man bør bytte behandlingsstrategi og oppgradere behandlingen. 
- Men den som har en svært aktiv sykdom, bør få en mer avansert behandling så fort som mulig for å øke livskvaliteten og holde tilbake sykdomsutviklingen. De nye, moderne immunterapiene er en viktig del av behandlingstilbudet, og gjør at man kan tilby hjelp til dem som til tross for adekvat behandling fremdeles har en ustabil sykdom. I takt med at vi får mer erfaring, kommer antakelig disse immunologisk aktive behandlingene til å kunne settes inn tidligere. Da bremser man inflammasjonen i et tidligere stadium av sykdomsutviklingen og opprettholder helsen på et bedre nivå, sier Anders Svenningsson.

Stillhet og ro til å bli bedre
Hvis man plutselig får kraftige symptomer, tar det selvfølgelig tid før man blir bra igjen, og skadene som allerede har skjedd i nervesystemet, går det som regel ikke an å gjøre noe med. Men ofte kan kroppen trenes opp igjen gjennom rehabilitering. Man kan få tilbake mye av den tapte funksjonsevnen, og det viktige er at man bremser den inflammatoriske prosessen med korrekt behandling. Hjernen og kroppen trenger stillhet og ro for å leges. 
- Vi vet ikke sikkert om vi rent teknisk har bremset sykdommen før pasientene har vært til behandling i lang tid. Det er umulig å si nøyaktig hvordan sykdomsforløpet vil se ut for hver enkelt pasient på lang sikt. Men selv blant pasienter som har fått den mest ekstreme behandlingen som er tilgjengelig i dag, dvs. at man slår ut immunsystemet med cellegift og deretter så å si lar det starte fra begynnelsen igjen, er det mange som har det bra, og som stort sett er sykdomsfrie. Denne fremgangsmåten er svært uvanlig fordi den potensielt er risikofylt, men for en pasient med en vanskelig, aktiv sykdom kan det være den beste behandlingen, sier Anders Svenningsson.

Risiko kontra muligheter
Til tross for at det har skjedd mye innenfor MS-behandlingen de siste årene, er det ikke alle som får den behandlingen de har krav på. 
- Kunnskap om hele behandlingstilbudet er i ferd med å etablere seg hos spesialistene, men det er et stykke igjen. Det som også er til hinder, er vanen med å vurdere langsiktig risiko mot behandling, noe som vi i nevrologien ikke har hatt mulighet til å gjøre i samme grad som innen andre spesialområder. Det er en tendens til at man er veldig forsiktig i vurderingene. Ettersom disse behandlingene er ganske nye, vil man som lege vente og skaffe seg mer kunnskap før man begynner å arbeide aktivt med dem. Mange pasienter går også ofte fra lege til lege før de kommer til en MS-spesialist. Men når de først har kommet dit, er de fleste pasientene interessert i å velge en viss risiko og få alle mulighetene som behandlingene kan tilby. For vi må huske at en pasient som får behandling som ikke egentlig virker, også utsettes for en stor risiko, både på kort og lang sikt, sier Anders Svenningsson.

Store muligheter for nye pasienter
De helt store mulighetene finnes først og fremst for pasienter som nå får, eller nylig har fått MS-diagnosen. 
- Å kunne stoppe sykdomsutviklingen i et tidlig stadium gir helt nye og svært lovende fremtidsutsikter. De tekniske mulighetene finnes allerede, og i tillegg blir det hele tiden utviklet nye behandlinger. Med satsing på kunnskap og en organisering som sørger for at pasientene raskt kommer videre til medisinsk personell med riktig kompetansenivå og erfaring med aktiv behandlingspolicy, kan vi sørge for at mange MS-pasienter i prinsippet kan være sykdomsfrie i lang tid, kanskje for godt, sier Anders Svenningsson.