Om betydningen av å ta behandlingen
Det finnes ulike typer behandling for attakkvis MS, og de tas på ulike måter til ulike tider. Uansett hvordan MS-behandlingen administreres, viser flere studier at det er viktig å begynne behandlingen tidlig. I tillegg til utbruddseffekten viser en studie fra Gøteborg at behandling påvirker utviklingen av funksjonshemming og kan utsette overgangen til sekundærprogressivt forløp.
At tidlig behandling har en positiv effekt på utbrudd og utvikling av funksjonshemning i utbruddfasen, vises i flere studier. Disse studiene bygger ofte på relativt store, men korte legemiddelprøver som har vart i opptil tre år. Langtidsstudier med placebo er vanskelige å gjennomføre siden det finnes behandling og det er uetisk å la pasienter stå uten behandling i forskningsøyemed.
Virtuell placebo for høy troverdighet
For å undersøke langtidseffekten av behandling har man derfor utført en studie* med det som kalles virtuell placebo. Det innebærer at man sammenligner behandlede pasienter med en gruppe ”virtuelle” ubehandlede pasienter med tilsvarende alder, livssituasjon, kjønn osv. Man matcher helt enkelt gruppen behandlede pasienter med ubehandlede virtuelle pasienter for å få en så høy troverdighet i sammenligningen som mulig.
Studien viser at de bremsemedisinene, som har eksistert i drøyt ti år, kan forsinke utviklingen til sekundærprogressiv MS.
Tidlig behandling er viktigst for pasienter med den mest aggressive MS-formen siden de går fortere over i den sekundærprogressive fasen. Det gjør imidlertid nesten alle pasientene etter hvert. Det vises også tydelig i studien at pasientene, uansett mild eller aggressiv sykdom, drar fordel av behandling. Konklusjonen er klar – behandling er bra på kort og lang sikt.
Ulike typer bremsemedisiner
Det finnes ulike typer bremsemedisiner for attakkvis MS. Alle er bremsemedisiner som bremser sykdomsforløpet uten å helbrede sykdommen. De vanligste bremsemedisinene tas som injeksjon én til sju ganger i uken, avhengig av preparat.
Injeksjonen kan tas subkutant, altså under huden, eller intramuskulært, dvs. inn i muskelen, også dette avhengig av preparat. Preparater som tas intramuskulært, holder seg lenger i kroppen enn legemidler som tas subkutant, som innebærer at de ikke må tas så ofte.
* Tedeholm et al. Tidig immunterapi vid MS minskar risk för senare handikapp. Läkartidningen 2007;104:1684-1688.
Tekst: Karin Hellsvik