Svensk studie viser at tidlig behandling reduserer risikoen for senere funksjonshemning

Ofte tar det litt tid etter det første attakket før MS-behandling med bremsemedisiner påbegynnes. For mange pasienter kan det ta opptil et par år før de får behandling – ikke sjelden fordi de selv av en eller annen grunn velger å avstå fra det.

Hos fleste som får multippel sklerose utvikles sykdommen ved 20- til 40-årsalderen. Dette er en periode i livet hvor man ofte er som mest aktiv med studier, yrkeskarriere og familieliv. Blir man da rammet av en kronisk sykdom, oppleves dette naturligvis som en omvelting. Men når det første attakket har roet seg ned og man føler seg frisk igjen, kan det kanskje føles tungt å begynne på en legemiddelsbehandling, med alt det dette innebærer. Det kan da være vanskelig, for ikke å si uvirkelig, å forestille seg at det i fremtiden kan bli et problem å gå på trening, hente barna på skolen eller klare seg i en stressende hverdag. Hvorfor ikke vente og se?

Svensk studie* viser effekten
For likevel å kunne undersøke langtidseffekten av de bremsemedisinene som brukes for MS, har en svensk forskergruppe tatt i bruk en metode med såkalt ”virtuell placebo”. Data fra behandlede pasienter i det svenske MS-registeret er blitt sammenlignet med historiske data fra ubehandlede pasienter. For at sammenligningen skulle bli mer pålitelig, ble de behandlede og ubehandlede pasientene delt inn slik at gruppene stemte overens når det gjaldt alvorlighetsgrad og prognosefaktorer.

Undersøkelsen viste at behandling med bremsemedisiner reduserer risikoen for at sykdommen i løpet av de første ti årene fra første attakk, går over i et progressivt forløp. Et progressivt forløp innebærer at antall attakk avtar og funksjonshemningsutviklingen skjer kontinuerlig.

Forsinke tiden til funksjonshemning
Den inflammatoriske aktiviteten i CNS er størst i den tidlige fasen av MS. Ofte har inflammasjonene pågått en tid før det første attaket. Dette kan konstateres ved hjelp av magnetkamera (MR) der arr fra tidligere inflammasjoner kan ses. Bremsemedisinene påvirker inflammasjonsaktiviteten. Og jo tidligere behandlingen kan igangsettes, desto bedre er sjansen for å kunne forsinke sykdomsutviklingen.

Funksjonsnedsetting ved MS måles blant annet ved hjelp av en skala som kalles EDSS (Expanded Disability Status Scale) og som går fra 0 (frisk) til 9. Det ble oppdaget at tiden fra MS-debuten og til pasienten når EDSS 6,0 (trenger stokk eller lignende for å kunne gå), er avhengig av hvor lang tid det går før EDSS 4,0 nås.

Hvor lang tid det tar før pasienten når EDSS 4,0, er igjen avhengig av hvor mange attakk pasienten er blitt rammet av de første fem årene, men også hvor lang tid det har gått fra det
første til det andre atakket. Bremsemedisinene har både vist seg å kunne redusere antall atakk og, hvis behandlingen påbegynnes rett etter det første attakket, utvide den gjennomsnittlige tiden før pasienten rammes av neste attakk. Tidlig igangsatt behandling
kan derfor få stor betydning for hvordan fremtiden vil arte seg.

Behandling allerede etter ett attakk
Fordelen med tidlig behandling med bremsemedisiner har vist seg i flere studier. I dag anbefales det derfor at behandling overveies allerede etter ett attakk hvis mistanken om
MS styrkes ved magnetkameraundersøkelse (MR).

Bremsemedisinene har effekt ved å redusere antall attakk og bremse utviklingen av funksjonshemning. Undersøkelser har vist at tidlig behandling gir bedre effekt sammenlignet
med behandling som påbegynnes på et senere tidspunkt. Det som går tapt i løpet av ventetiden ser ikke ut til å kunne tas igjen.

* Tedeholm et al. Tidig immunterapi vid MS minskar risk för senare handikapp. Läkartidningen 2007;104:1684-1688.

Tekst: Ingela Andersson