Nye funn om betydningen av grå substans ved MS

Hjernen består av grå og hvit substans. Man har hittil trodd at tap av grå substans ved MS kommer svært sent i sykdomsforløpet. Nye oppdagelser har imidlertid vist at den grå substansen spiller en større rolle enn forskerne hittil har hatt kjennskap til og at nedbrytingen starter mye tidligere i sykdomsforløpet. Den finnes en tydelig sammenheng mellom redusert volum av grå substans og permanente MS-symptomer (både kroppslige og kognitive). Nedbryting av både den hvite og grå hjernesubstansen kan imidlertid forsinkes med bremsemedisin.

Ved hjelp av nervesystemet kan kroppens ulike deler kommunisere og fungere sammen. Det sentrale nervesystemet (CNS) består av hjernen og ryggmargen og er således kroppens styre- og kontrollsystem. Ved multippel sklerose (MS) skjer forandringer i CNS som gjør at nervesignalene hindres på veien, og det kan oppstå både kroppslige og kognitive plager.
Man har visst i mange år at hjernen og ryggmargen består av en hvit og en grå substans og at den hvite er mer fettrik enn den grå, da nervetrådene i den hvite substansen er isolert med et hvitt, fettrikt lag, myelin.

Det er antatt at den grunnleggende mekanismen ved MS er at det oppstår inflammasjon (betennelse) som bryter ned myelinet i den hvite substansen. Det er forskningen omkring denne mekanismen, som er sentral ved MS, som har ført til dagens bremsemedisiner. Man har antatt at forandringer i den grå substansen skjer sent i sykdomsforløpet. Ny forskning med magnetkamera viser imidlertid at dette antakelig er feil. Man har nå sett at det allerede tidlig i sykdomsutviklingen oppstår skader som gjør at nerve- og hjernevevet brytes ned og reduseres i volum, og man har observert dette i både den hvite og den grå hjernesubstansen. En redusering av hjernens volum kalles atrofi på legespråket og oppstår på grunn av en permanent tap av nerveceller.

Moderne forskningsmetoder med magnetkamera kan vise de skadete områdene med stor nøyaktighet. Kunnskapen om at det permanente tapet av nerveceller kommer mye tidligere i sykdomsforløpet enn man tidligere har trodd, har ført til en fornyet forskningsinnsats. Det blir nå rettet stor interesse mot den forandringen som skjer i den grå substansen ved MS. Studier fra de senere årene har påvist en betydelig sammenheng mellom pasientens permanente plager, både fysiske og kognitive, og et redusert volum av grå substans. Blant annet har det blitt utført en studie over en stor MS-populasjon som består av nesten 600 pasienter. Denne viser en sterk kobling mellom atrofi av grå substans målt med magnetkamera og graden av fysisk funksjonsnedsetting.

Aktuell forskning tyder også på at en stor del av de kognitive symptomene som oppstår ved MS har en sterk sammenheng med tapet av grå substans. De kognitive funksjonene i hjernen hjelper oss med å forstå, lagre og bruke informasjon. Kognisjon omfatter altså alle våre tankefunksjoner som for eksempel hukommelse, læring, språk, planlegging og konsentrasjon.

Det er en forutsetning at man forstår de underliggende mekanismene bak en sykdom om man skal kunne utvikle og bruke nye behandlingsmetoder. Den nye kunnskapen om tap av grå substans kan derfor komme til å endre de eksisterende behandlingsprinsippene. Teoretisk sett er det sannsynlig at vevstapet i hjernens grå substans er en følge av betennelsesreaksjoner. Gjennom å bremse sykdommen tidlig, da betennelsesprosessen er mest aktiv, skulle man derfor kunne forhindre en svekkelse av de motoriske og kognitive funksjonene.

Den nye forskningen kommer antakeligvis til å føre til enda bedre behandling i fremtiden. Forskerne har imidlertid kunnet vise at en type bremsemedisin som allerede i dag brukes ved atakkvis MS, kan ha en bremsende effekt på nedbrytingen av grå substans. Man har fulgt MS-pasienter med og uten behandling i tre år, og sett at nedbrytingen i den gruppen som fikk behandling var mindre. Resultatet var spesielt tydelig for den grå substansen, men gjaldt også for hjernevevet totalt. Men de ansvarlige forskerne understreker at man bør være forsiktig med tolkningen da studien ble utført på ganske få pasienter.

Nøyaktig hvordan den grå substansen brytes ned ved MS, vet forskerne ikke, men det ser ut til at det skjer tidlig i sykdomsforløpet. En del funn tyder på at den inflammatoriske aktiviteten spiller en stor rolle. Men det finnes også andre forklaringsmodeller og det finnes sannsynligvis også andre faktorer bak nedbrytingsprosessen.

Det foregår spennende diskusjoner blant forskerne på dette området. Teoretisk sett skulle nedbrytingen av ulike typer nerveceller i ulike områder av hjernen kunne kobles til ulike typer kognitive plager. Det er ennå ikke fullstendig klart, men forskerne spekulerer f.eks. på om den hvite substansen kan være viktigst for vårt raske arbeidsminne og den grå substansen viktigere for langtidshukommelsen, som f.eks. språkminne.

FAKTA
Menneskenes nervesystem

Menneskekroppens ulike deler kommuniserer med hverandre ved hjelp av nervesystemet.
Hjernen registrerer hendelser i omgivelsene og styrer personen slik at han/hun reagerer på riktig måte. Ryggmargen utgjør den nødvendige forbindelsen mellom hjernen og kroppen. Et nett av nerver løper gjennom hele kroppen for å transportere signalene frem og tilbake.

I det sentrale nervesystemet (CNS) – hjernen og ryggmargen – har nervecellene kontakt med hverandre via sine utvekster. I det perifere nervesystemet, f.eks. nervene i armer, ben og overkropp, har nervecellenes utvekster kontakt med musklene og sanseorganene.

En nervecelle består av en hoveddel og flere utvekster (eller nervefibre). En særlig lang utvekst (aksonet) leder nerveimpulsen videre til andre nerveceller. I hjernen (og også i ryggmargen) ligger cellene samlet i visse områder – såkalt grå substans, mens andre områder mest består av akson, såkalt hvit substans.