”Det er befriende å bare være”

At det ikke alltid er lett å være taus vet alle som har lekt stillhetsleken.  Det et akkurat når man er nødt til å være stille at man har mest å si. Og aldri er det man har lyst til å si så viktig som når man ikke får si det.

Så hvordan har det seg at å bryte av all kontakt og bestemme seg for å være stille, om så bare for et par dager, er blitt et nøkkelord i en tid med stadig støy?

     

- Jeg dro på retrett for første gang for rundt ti år siden. Jeg kjente at livet gikk for fort, jeg hadde ingen tid til meg selv og ville ha et avbrekk. Det har blitt til at jeg i dag kjenner at jeg virkelig trenger de klare pausene fra hverdagen som en retrett innebærer, sier Gunnar Eriksson, student i Lund, som har vært på mange retretter siden den første for ti år siden. Han drar 3-4 ganger i året og har vært på flere ulike steder: Bäckadalen ved Simrishamn, Omberg ved Vadstena og Mariavall på Österlen.

- Visst kan det være vanskelig å møte seg selv i total stillhet, men på samme tid er det lærerikt og når man har falt til ro er det enormt avslappende.  Fordelen med en retrett i for eksempel et kloster, er at man ikke er ensom til tross for stillheten. Man er jo faktisk midt blant andre mennesker. Det gjelder å se på stillhet som en mulighet og ikke en tvangstrøye, og forsøke å konsentrere seg om stillheten, forteller Gunnar.

- Det kan være nyttig å ha med seg noe å lese. Mange blir overambisiøse og tar med seg Dostojevskis samlede verker, fordi det virker som om man har tid, men jeg tar heller med noe enkelt, en kriminalroman eller liknende. Selv om man ikke leser den, kan det være deilig å ha med seg noe hvis hverdagen kjennes langt borte.

Komme inn i rytmen
Selv om måltidene inntas i stillhet finnes det ingen regler uten unntak.
– Om man vil ha en brødbit så kan man naturligvis be om det, men da hvisker man. Det er bedre å hviske enn å begynne å gestikulere, som kan være mer forstyrrende for stillheten.

I et kloster er dagene ofte veldig regulerte og med mange rutiner, og ofte tar det en liten stund før man kommer inn i rytmen som gjest.

- Å følge den gjeldende rytmen er både avslappende og deilig. Det er befriende å bare få være, man må ikke tenke, ikke legge planer og til tross for et fast reglement med strenge rutiner, kjenner man seg veldig fri.  Jeg forsøker å ta med den følelsen hjem etter retretten. Det er lett å bli frustrert når tiden er kommet for å dra hjem, det kjennes som om man må dra akkurat når man har kommet i havn og begynt å slappe av. Men jeg tror det er slik for alle iblant. Det viktigste er å ta med de positive erfaringene tilbake til hverdagen. Å lære av dem og skape stunder av stillhet hjemme, sier Gunnar.

– Det er følelsen av total avslapning og frihet som gjør at jeg vender tilbake gang på gang. Jeg behøver disse stundene, for å finne tilbake til meg selv, koble av og få perspektiv på tilværelsen og hverdagen.