Ny styrke på hesteryggen

Å ri og være i stallen er en del av hverdagen for mange, kanskje først og fremst ungdom, men også for stadig flere voksne. Interessen for hester øker hele tiden i samfunnet. Det blir stadig enklere å få tilgang til ridemuligheter. Men hvordan fungerer det for meg som har MS? Er det bra for meg å ri, og hva kan jeg gjøre for å komme i gang?

En del fritidsaktiviteter fungerer ikke lenger så bra for den som får MS. Da er det viktig å prøve å finne alternativer som passer bedre, for å opprettholde en god livskvalitet. Og nettopp ridning kan for MS-pasienter være en fin måte å få god trening og spennende opplevelser på. Siv Ohlin er fysioterapeut med egen praksis i Malmö, og hun har god erfaring med ridning og MS-pasienter. 
- Først og fremst fremkaller hestens skritt en gangelignende bevegelse i bekkenet. Du trener altså akkurat de samme musklene og funksjonene som når du går, og dette er svært positivt for mange MS-pasienter. Dessuten har ridning en gunstig effekt på muskelspenninger som mange har i bena, sier Siv Ohlin. 

Et annet svært viktig aspekt er det mentale – både følelsen av aktivitet, frihet og letthet i kroppen, og i form av samvær med hestene og med andre mennesker. Jeg merker absolutt hvilken forskjell dette kan gjøre for de av mine pasienter som rir. Egentlig burde man tilby rideterapi for mange flere med MS, men dessverre er tilgjengeligheten et stort problem, sier Siv Ohlin.

Øker livskvaliteten på flere måter
Kortest vei til å begynne å ri har selvsagt den som har ridd en del før sykdommen, men også de som aldri har sittet på en hest, har mye å hente. 
- Det gjelder å finne et sted der du kjenner deg trygg, og som kan tilby den støtten du trenger. Tilbudet varierer avhengig av hvor du bor. Det er viktig å undersøke mulighetene, sier Siv Ohlin.
Både Eva og Viveka var vante hestejenter da MS-diagnosen kom, og det dukket opp mange spørsmål om hvilke muligheter de hadde for å fortsette å ri. For Viveka var veien tilbake ikke så selvfølgelig.

- Da jeg ble syk, ga jeg faktisk opp tanken på å fortsette å ri. Jeg fikk dårligere selvtillit og ble usikker på om jeg ville klare det. Etter et par år fikk jeg henvisning til rideterapi, og fikk muligheten til å prøve i kontrollerte former. Det gikk bra, og nå rir jeg igjen. Nettopp følelsen av å mestre og våge gir mye energi. Dessuten føles kroppen mye bedre etter at jeg har ridd. Jeg er både sterkere og mer bevegelig, sier Viveka.

For Eva var målet satt fra begynnelsen. Spørsmålet var ikke om, men når hun skulle opp på hesteryggen igjen. - I perioder i begynnelsen satt jeg mest og klappet hesten, og ventet på å bli såpass sterk at jeg kunne ri igjen. Nå rir jeg hver uke og er helt overbevist om at dette bidrar til at jeg har det så bra både fysisk og psykisk. Alt vi gjør i stallen er jo trening, og i tillegg er det kjempekoselig å være sammen med hesten. 

- Selv om jeg er trøtt, stiv og slapp, gir jeg meg i vei til stallen, for jeg vet at en ridetur gir meg et kick som ikke kan sammenlignes med noe annet. Jeg blir blid om en sol, fornøyd i hele kroppen og samtidig deilig sliten. Jeg har hele tiden hatt den innstillingen at jeg skal kunne gjøre stort sett alt jeg gjorde før jeg ble syk, og jeg er så glad for at det faktisk er slik, sier Eva.


Ridningens positive effekter på kroppen
• Gir økt styrke og stabilitet i rygg- og magemusklene
• Trener balansen
• Gir bedre holdning og økt kroppsbevissthet
• Trener bekkenbevegelsen for bedre bevegelighet
• Reduserer muskelspenninger i bena og tøyer ut benmusklene
• Gir bedre kondisjon


Tips for deg som vil komme i gang
• Ring rundt eller søk på Internett etter et passe sted i nærheten
• En del steder har tilbud om spesiell rideterapi eller handikappridning
• Pass på at stedet har forståelse for nettopp dine behov og kan dekke dem
• Du behøver ikke ri med en gang – gjør deg kjent med hestene i ro og mak
• Ri en hest som er kjent for å være rolig og stabil
• Ta det rolig, og gi deg selv utfordringer i en fart som passer deg


Av Marianne Böckmann, Foto: Future Imagebank