Stå på ditt og ta kontroll

– Det er helt naturlig å få en krisereaksjon hvis man opplever noe traumatisk, men det er viktig å ta tilbake kontrollen, å skaffe seg et nytt kart å navigere etter, sier psykolog Jakob Jonsson.

At tankens kraft har stor betydning, vet alle som har hørt om placeboeffekten. Det vil si effekten av et legemiddel eller en behandling som ikke skyldes selve virkestoffene i legemiddelet, men personens egne forventninger. Placebo er latin og betyr omtrent ”jeg vil behage”, noe som forklarer hva det dreier seg om – jeg vil gjerne at det skal fungere, altså fungerer det …

Tanker styrer følelsene
Ingen vet helt sikkert hvor sterk placeboeffekten er. Tallene varierer, og noen forskere mener at den er så sterk som 35–40 prosent, mens andre mener at den snarere ligger på rundt 20 prosent. Uansett innebærer det at tankene våre betyr mye for hvordan vi påvirkes av legemidler eller hvordan vi opplever livet generelt.

– Forventninger til livet og tanker om livet styrer hvordan vi føler oss. Det er en sammenheng mellom tanker, følelser og handlinger, som til sammen har betydning for hvordan vi har det. Negative tanker kan føre til negative følelser, fysiske plager og en atferd som bare forsterker den negative spiralen, forteller psykolog Jakob Jonsson, som arbeider med mennesker med kroniske sykdommer.
Dette skyldes at vi mennesker ofte bevisst eller ubevisst sammenlikner oss selv med andre eller med vårt eget indre bilde. Hvis bildene ikke stemmer, er det lett å bli skuffet. Hvis man for eksempel har et bilde av seg selv som veldig framgangsrik og uunnværlig på jobben, men plutselig blir sagt opp, er det lett å miste fotfestet. En helt naturlig reaksjon som kommer automatisk.
– Men det blir et problem hvis man stadig føler skuffelse og nedvurderer seg selv fordi man aldri lever opp til et indre bilde som kanskje er helt urealistisk.

Naturlig reaksjon
Hvis man rammes av en kronisk sykdom, er det naturlig å ønske at man var frisk.
– Det kan være tilbakevendende tanker og en følelse av sinne som bunner i at vi ikke vil være syke.
Å få beskjed om at man har en kronisk sykdom og å måtte ta inn negativ og vanskelig informasjon på kort tid, kan føre til en psykisk krise. Informasjonen er kanskje vanskelig å forstå, og konsekvensene føles kanskje overveldende.

– For den som rammes, handler det om å få mulighet til å bearbeide beskjeden og langsomt klare å akseptere situasjonen. Helsevesenet er bygd opp på en veldig rasjonell måte, og det kan bli et problem i slike sammenhenger som dette. Den rasjonelle helsetjenesten har det for travelt, og det innebærer at den som rammes, ikke alltid henger med, sier Jakob.
Ofte viser det seg at en pasient har oppfattet veldig lite av informasjonen som legen eller sykepleieren har gitt. Hjernen blokkeres av den negative beskjeden og kan ikke ta inn informasjonen.

Ta kontrollen tilbake
En del av krisereaksjonen handler om at man mister kontrollen – livet har plutselig tatt en ny vending, og i første omgang føles forandringen overveldende og uhåndterlig.
– Det viktige for pasienten er å ta tilbake kontrollen og få laget seg et kart over det nye, over hvordan livet ser ut nå.
I praksis betyr det å ta kontroll over behandlingen, medisineringen og kroppen sin, i stedet for å være passiv og uten styring over behandlingen og dermed egen kropp.
Konsekvensen av en passiv innstilling er ofte en følelse av hjelpeløshet og maktesløshet, samt at man føler seg som et objekt som bare blir ”behandlet”.

– I en krisesituasjon er følelsen av håpløshet sterk, men når man har tatt tilbake kontrollen, opplever man å kunne styre sitt eget liv igjen, at man er et individ med tanker og meninger som betyr noe. Det er en tydelig sammenheng mellom din opplevde følelse av kontroll og hvordan du har det psykisk. Opplever du en sterk følelse av kontroll, vil du sannsynligvis også ha det bedre, forteller Jakob.

Så hva gjør man?
– En pasient må føle at han eller hun har rett til å ta plass og stille spørsmål. Det gjelder under hele behandlingen. ¬Jeg pleier å oppfordre pasientene mine til å stille spørsmål, stille krav og våge og orke å stå på sitt, sier Jakob.
Det er også viktig at tanken på å være en aktiv pasient ikke i seg selv skaper prestasjonsangst. Å ta ansvar for seg selv høres gjerne enkelt og selvsagt ut. Samtidig befinner man seg i ulike sykdomsperioder, og det er viktig å ikke føle skyld fordi man ikke orker.

Jakob understreker hvor viktig det er at pasienten forteller legen hvordan han eller hun har det. Behandlingen skal gjennomføres sammen med legen, og pasientens opplevelse av sin egen helse er like viktig å ta med i beslutningsprosessen som den rent vitenskapelige kunnskapen.
– Du som pasient er ekspert på deg selv. Det er faktisk bare du som kan vite hvordan akkurat du har det. Vær åpen om det, og ikke vær redd for å stille spørsmål eller fortelle om det negative. Hvis du ikke har det bra, skal du fortelle det til legen, og ikke prøve å holde oppe en sterk fasade. Og ikke vær redd for å stå på ditt.