Her har vi samlet en mengde informasjon og fakta for deg som nettopp har fått diagnosen MS og vil vite mer om sykdommen og livet med MS.
Se intervjuet med overlege Mads Ravnborg som forteller hva som skjer i kroppen når man får MS og hvorfor man får attakker.
Nervefibertråder som forbinder nerveceller i sentralnervesystemet med resten av kroppen. Aksoner kan være svært lange og er da spesialisert på å føre nerveimpulser raskt over store avstander i kroppen.
Byggsteiner til eggehvitestoffer (proteiner).
Et protein som dannes i kroppen ved tilførsel av fremmede stoffer, og som inngår i kroppens immunsystem.
Viser ikke symptomer, eller gir svært svake symptomer.
Det at det oppstår nye symptomer, eller at gamle symptomer blir forverret. Sykdomsaktiviteten (inflammasjonen) blusser opp et eller annet sted i sentralnervesystemet, med forsterkede symptomer som følge. Hvert attakk kan gi helt ulike symptomer avhengig av hvor angrepet skjer. Når attakket er over, reduseres symptomene, og de forsvinner helt eller delvis.
En sykdom der immunsystemet går til angrep på kroppens eget vev. Eksempler på slike sykdommer er MS og revmatiske sykdommer.
En vanlig negativ virkning av et legemiddel.
Betegnelse på medisiner som bremser sykdomsutviklingen uten å helbrede.
Hjernen og ryggmargen utgjør i fellesskap sentralnervesystemet.
Skade på myelinet (de isolerende fettpartiklene rundt nervefibrene); dette er karakteristisk for MS.
Legens vurdering av hvilken sykdom pasienten lider av. Diagnose stilles som regel etter at diverse undersøkelser er gjort for å utelukke andre sykdommer.
Utmattelse, uvanlig tretthet.
Samlebetegnelse på kroppens komplekse forsvar mot infeksjoner.
Betennelse - vevets reaksjon på skade. Kjennetegnes av mobilisering av hvite blodceller og antistoffer.
Innsprøytning i et blodkar, vanligvis som intravenøst drypp.
Hjelpemiddel som automatisk fører inn nålen ved injeksjon.
Interferoner er en gruppe proteiner som fremstilles naturlig av kroppen som reaksjon på en virusinfeksjon. Interferonene dannes av kroppens forsvarsceller og beskytter mot angrep ved å regulere immunsystemet. Interferon beta har en sykdoms-hemmende effekt ved MS.
Injeksjon (innsprøytning) som foretas i muskelvevet.
Injeksjon direkte i en vene (et blodkar).
Praktisk medisinsk, sykdomsbehandlende virksomhet.
Kognisjon er et psykologisk begrep som beskriver hjernens ulike funksjoner. Eksempler på kognitive funksjoner er hukommelse, oppmerksomhet og konsentrasjon. MS kan gi både midlertidige og varige kognitive problemer; man snakker da om kognitiv svikt.
Hormon som fremstilles i binyrene og har en kraftig betennelses-dempende effekt. Brukes som legemiddel mot mange betennelses-sykdommer.
En sykdom som har et langvarig forløp og ikke kan helbredes.
En metode for å ta prøver av ryggmargs-væsken. Prøven tas ved hjelp av en nål som føres inn i ryggrads-kanalen nede i korsrygg-regionen. Metoden kan også brukes til å injisere bedøvelsesmiddel. Kalles også for spinalpunksjon.
Muskelaktivitet, måten å bevege seg på.
Magnettomografi, kalles også magnetisk resonanstomografi (MRI). En metode som gjør det mulig å undersøke kroppens indre ved hjelp av et magnetfelt. Metoden har hittil hatt størst betydning ved undersøkelser av hjernen, der den kan brukes til å påvise millimetersmå forandringer (for eksempel MS-plakk).
En sykdom som rammer sentralnervesystemet. Navnet betyr "mange arr" og henspiller på de skadene, såkalte plakk, som oppstår i hjernen og ryggmargen i forbindelse med MS.
Myelin er et stoff med høyt fettinnhold som fungerer som isolasjon rundt kroppens nervefibrer (aksoner). Myelinet gjør det mulig å sende informasjon (elektriske signaler eller impulser) fra hjernen til resten av kroppen, eller fra en kroppsdel tilbake til hjernen, raskere.
Betegnelse på det isolerende myelinlaget omkring nervefibrene, kalles også myelinskjede.
En sykdom som rammer nervesystemet, det vil si hjernen, ryggmargen eller perifere nerver (nervene som finnes ute i kroppen).
Kalles ofte betennelse i synsnerven. En betennelse i nerven som fører lysimpulsene fra øyets netthinne til hjernen. Fører til smerte bak øyet, nedsatt synsskarphet, dobbeltsyn og i sjeldne tilfeller blindhet. Symptomene forsvinner i de fleste tilfeller helt.
Et annet ord for lammelse.
Noe som skjer anfallsvis, plutselig.
Betegnelse på arrene som oppstår i nervesystemet ved MS.
Når man forutsier hvordan en sykdom skal utvikle seg i fremtiden.
Betyr gradvis økende. Det finnes to typer av MS som er progressive, nemlig primær progressiv MS, som tiltar allerede fra begynnelsen, og sekundær progressiv, som begynner å tilta etter en stund.
Eggehvitestoff. Samlenavn for en gruppe livsviktige stoffer bygd opp av aminosyrer.
Reduksjon, bedring etter sykelig symptom.
Symptom som ikke forsvinner helt, men gir varige men.
Se Lumbalpunksjon.
Tilstand som kjennetegnes av kraftig øket muskelspenning som ikke er viljestyrt. Ukontrollerbar kraft i lammede muskler. Forekommer ved skader på nervebaner fra hjernen til ryggraden.
En injeksjon (innsprøytning) som foretas under huden.
Tegn som tyder på eller er forårsaket av en viss sykdom. Ved MS er eksempelvis tretthet, betennelse i synsnerven og spastisitet vanlige symptomer.
Annet ord for skjelving.
Smertetilstand i en av ansiktsnervene.
Forskning som krever kompetanse fra forskjellige områder av vitenskapen, og som har til hensikt å få ny kunnskap spesifikt for det området man utforsker. Nevropsykologi omfatter for eksempel elementer fra nevrobiologi og psykologi.
Samling anatomisk like celler med felles funksjon, for eksempel brusk eller fettvev.
Evnen til å orientere seg visuelt, for eksempel når man legger puslespill eller finner frem i en by.